Tidlig behandling av overbitt

En gutt på 7,5 år med et horisontalt overbitt på 11 millimeter ble mobbet på grunn av de utstående tennene, og ønsket behandling med en gang. I tillegg til overbittet hadde han leppedysfunksjon, plassmangel i underkjeven, dypt bitt med påbitning i ganen og emaljehypoplasier gingivalt på overkjevens incisiver. Den kefalometriske analysen viste et stort basalt avvik sagittalt med en retrognat og posteriort rotert mandibula. Dette indikerte et vekstmønster med økende overbitt og høyt underansikt (Fig. 3). Pasienten var svært ung, og en behandling som startet på dette tidspunktet ville bli langvarig med ventetid mellom fasene, noe som krever godt samarbeid fra pasientens side i flere år. En søster var tidligere behandlet med god oppfølging fra familien.

Vi valgte å starte behandlingen tidlig på grunn av stor traumerisiko, ønske om å bryte leppedysfunksjonen og ikke minst, pasientens psyko-sosiale situasjon.

Den ortopediske behandlingen ble utført med en maxillator med ekstraoralt drag. I løpet av perioden med maxillatorbehandlingen ble pasienten utsatt for to traumer mot overkjevens front, men det ble heldigvis ingen devitaliseringer.

Etter 12 måneder var overbittet redusert til 3 millimeter, men det var fremdeles for tidlig å starte neste fase (Fig. 4). Han forsatte derfor først med maxillatoren og deretter facialbue med nakkestropp, men kun om natta mens vi ventet på felling av flere tenner. Etter ca. 1 års ventefase ble behandling med fastsittende apparatur påbegynt, og den varte i 2 år og 3 måneder. Den totale behandlingstiden ble 4 år og 3 måneder inklusive ventefase (Fig. 5).

Ved behandling av overbitt større enn 9 millimeter gir trygden 75 % refusjon av behandlingskostnadene etter takster fastsatt av Helsedepartementet. Fra 2002 er det innført søskenmoderasjon, og denne pasienten ville fått 90 % refusjon.

Sein behandling av overbitt

En 13 år gammel jente kom til konsultasjon sammen med sine foreldre. I flere år hadde distriktstannlegen anbefalt konsultasjon hos kjeveortoped på grunn av stort overbitt, men familien var ikke interessert. Mor hadde selv fremstående fortenner og hadde aldri vært plaget av det. Etter hvert begynte jenta å bli alvorlig mobbet på grunn av de fremstående fortennene, og det var årsaken til at de ønsket en samtale med kjeveortoped.

Det var et horisontalt overbitt på 12 mm og en liten tilbakeliggende underkjeve, distal basal sagittal kjeverelasjon og distalrelasjon mellom tannrekkene. Røttene i overkjevens front var korte. Hun hadde kort overleppe og underleppa hadde lett for å legge seg bak overkjevefortennene. Dette forsterket inntrykket av de fremstående fortennene (Fig. 6). Apparaturen som ble valgt i dette kasus var MALU. Dette er en funksjonskjeveortopedisk apparatur som er fastsittende, og den virker følgelig 24 timer i døgnet. Pasienten gikk med denne apparaturen i åtte måneder. Det åpne bittet i sidesegmentene ble i denne perioden lukket og det var god interkuspidasjon (Fig. 7). Teleskopstengene ble fjernet, det ble limt brackets på alle tennene i overkjeven og premolarene i underkjeven, og det ble brukt svake intermaksillære strikker (kl. II-strikker). Etter 12 måneder ble apparaturen fjernet, og pasienten fikk retensjonsplate i overkjeven og limt retainer i underkjevens front. Den aktive behandlingstiden ble 1 år og 8 måneder (Fig. 8).

Diskusjon

Det kan vurderes om man skal starte tidlig eller seint med behandling av store horisontale overbitt.

Subjektivt behandlingsbehov: Mange barn med malokklusjoner blir mobbet på grunn av dette, og 10 – 20 % blir mobbet ofte. Tannstillingsfeil er den fjerde vanligste årsaken til erting blant barna. Store overbitt, manglende fronttenner, høglabiale hjørnetenner og basale underbitt er de bittypene som karakteriseres som mest skjemmende. Barn opplever det som særlig plagsomt å bli ertet for noe med tennene, og de med de største malokklusjonene er ofte mest motiverte for å søke behandling (2).

Traumerisiko: Øket horisontalt overbitt øker risikoen for traumer mot overkjevens front. I en finsk undersøkelse hadde 46 % av guttene og 38 % av jentene med overbitt over 6 millimeter fått tannskader. Gutter i 8 – 9-årsalder har det største antall skader. Antall skadede tenner øker også med økende overbitt (3).

Dysfunksjoner: En tidlig behandlingsstart kan bryte dysfunksjoner og uheldige vaner slik at malokklusjonen ikke forverrer seg. En underleppe som ligger bak overkjeveincisivene vil ved svelging utøve en kraft som kan proklinere overkjeveincisivene og retroklinere underkjeveincisivene ytterligere. Det kan også lett utvikle seg en uvane med suging på underleppen som forsterker tanntippinger.

Kooperasjon: Det hevdes at unge pasienter er mer samarbeidsvillige enn de noe eldre pasientene, men litteraturen er ikke entydig på dette punktet. En studie viste at unge pasienter samarbeider bedre enn eldre pasienter, men at god kooperasjon kun kan forventes over en begrenset periode (4).

MALU-appatur: For pasienter som er kommet langt i sin vekst, der det er viktig med kort behandlingstid og hvor man tilstreber minst mulig belastning av overkjevens front, er MALU velegnet. Behandlingstiden er kort, virkningen forutsigbar, og pasienten har en fastsittende funksjonskjeveortopedisk apparatur som virker uavhengig av vilje eller evne til kooperasjon. Denne typen apparatur ble første gang introdusert i 1905 som Herbst apparatur (etter den tyske professor Emil Herbst). Hans behandlingsfilosofi ble videreført av den svenske professor Hans Pancherz, og tannlege Swadesh Kumar, Kongsvinger, har forenklet Herbst-apparaturen til MALU, som lett kan integreres med fast apparatur.