Svensk kontrovers om amalgam fortsetter...

Den svenske regjeringen skal i perioden 2002 – 2004 bruke i alt 35 millioner kroner på spørsmål om tannfyllingsmaterialer. Det er meget kontroversielt at det skal tildeles hele 15 millioner kroner til Stiftelsen Metallbiologiskt Centrum. Denne nyopprettede stiftelsen er forbundet med den kritiserte og nå nedlagte Amalgamenheten i Uppsala. Beslutningen om tildelingen er betegnet som en overkjøring av Socialstyrelsen, og at det er en ren politisk beslutning. Det er til og med antydet at aktørene har interessebindinger i saken (1). Tildelingen skjedde også mot råd fra institusjonene Vetenskapsrådet og Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU). De andre som skal motta penger fra regjeringen er KDM – Kunskapscenter för dentala material. KDM skal blant annet utarbeide såkalte kunnskapsdokumenter angående materialer og utstyr. Andre forskningsmiljø eller undervisningsinstitusjoner er ikke invitert til å søke om penger.

Denne kontroversen viser hvilken politisk misnøye det er med de etablerte forsknings- og utredningsmiljøene i Sverige, og hvilken politisk kraft som ligger i saken. Regjeringens instrument i denne sammenhengen er en utredningsgruppe som kalles «Dentalmaterialutredningen – vård och bemötande» (http://www.dentalmaterial.gov.se).

«Dentalmaterialutredningen» har engasjert den nå pensjonerte kvikksølvforskeren Maths Berlin for å gjøre en risikoanalyse av kvikksølveksponering fra amalgam (2). Det er snakk om en oppdatering av en tidligere analyse som han har gjort i 1998 i forbindelse med amalgamspørsmålet. Ut fra en litteraturgjennomgang hevder Berlin at det er grunnlag for å anta at en kvikksølveksponering som tilsvarer 10 – 25 mikrogram per liter i urin er tilstrekkelig for å gi en påvisbar toksisk effekt, mens man tidligere antok at det var nødvendig med 30 – 50 mikrogram. Dermed viskes de tidligere antatte sikkerhetsmarginene ut, i følge Maths Berlin. Dessuten mener han at det blant annet kan være snakk om en individuell genetisk betinget overfølsomhet, kanskje hos 1 prosent av personene. Han mener at immunologiske reaksjoner er de mest sannsynlige bivirkningsmekanismene knyttet til kvikksølveksponering. Maths Berlin mener helt klart at amalgam ikke bør brukes som tannfyllingsmateriale – sett fra et toksikologisk synspunkt. På den andre siden anbefaler han ikke å skifte ut eksisterende amalgamfyllinger uten at det foreligger medisinske grunner.

Rapporten understøtter noen av betraktningene som fremkommer i de nye norske retningslinjene for valg av tannrestaureringsmaterialer, og som ikke har vært gjenstand for like stor politisk turbulens som den svenske «amalgamfrågan».