Armen i bind – fritt fall økonomisk?
Det har blitt enkelte vitnesbyrd i denne spalten. Klar for ett til? I det minste bør dere som driver i selvstendig næring, følge med videre.
Familien krevde å få se far en hel uke sammenhengende, og selv om jeg stadig ikke helt kan fri meg fra å oppleve slike «tilsnekne» avbrekk som skulking, ble kravet både forstått og etter hvert også meget kjærkomment gjennomført.
Vi var på solfylte Kreta, der far hadde gått for å ta dagens siste bad. Mor reiste seg brått opp, etter at braket av to-tre bølger minnet henne om at solsenga ved siden av var tom. I strandkanten stablet en åpenbart rystet far seg på bena. Mens han med venstre hånd forsøkte å trekke badebuksa opp over de akk så stakkarslige «edle deler», var det åpenbart at den høyre armen var vridd ut av ledd slik at leddhodet pekte mot vest. Det er altså dette man kaller smerter?!
Historien kort fortalt videre; i ambulansen som ble tilkalt, lå det allerede en gammel kone, kledd slik tippoldemor fremstår på svart-hvittbildene i gamle familiealbum. Hun så ut til å være døden nær, og hadde følge av sin datter på 75. Eller 50 som vi sier her hjemme. Gamlemor hadde en kvart appelsin over munnen til livgivende fukt og sødme. Bilen, en varevogn av den typen landhandleren i Homborsund hadde på 1960-tallet, humpet av sted på vei til sykehuset. Hjelpemannen trøstet: «I morgen svømmer du igjen. Armen er bare litt ute av ledd». Betraktelig mer bekymret lot han til å være over skrubbsåret jeg hadde fått på kneet, og etter en rask runde i verktøykassa fant han fram en flaske med sprayplaster som han gavmildt pøste rundt seg, slik at såret ble lukket, og appelsinen satt teipet fast til gamlemors ansikt.
På sykehuset som for øvrig lot til å være meget moderne, konstaterte den håndballspilleraktige doktordama at bildene viste luksasjon og fraktur av laterale del av leddhodet. Assosiasjonen gikk til en viss TV-reklame der fire-fem ikke helt nybarberte karer diskuterte med sjefen på et kaudervelsk av gresk ispedd gloser som «americano», «anglicano» og andre ord jeg bare så vidt forstod betydningen av. «Håndballspilleren» henvendte seg med spørsmål om jeg var amerikansk. Hun virket beroliget av mitt svar: «Nei, jeg er norsk og det gjør jævlig vondt». «Du skal få litt morfin av oss» svarte hun, og i det samme som én av B-gjeng gutta satt en sprøyte i baken på meg, hang «håndballspilleren» og en annen av vennene hennes seg i armen min og beveget den i retninger jeg ikke ante var mulig. Vondt? Tenk deg at kroppen din er matta der den greske OL-mesteren i bryting går en runde med armen din.
Alt så bra ut på røntgen, jeg fikk hektet på et fatle og medsendt en resept på de sterkeste «godsakene» de hadde på øya. Etter pakkeflyturen hjem viste nye bilder på legevakta i Oslo at leddhodefragmentet var forskjøvet opp i leddspalten. Her måtte det nok dessverre opereres, men ettersom jeg hadde tatt turen innom et gresk sykehus, måtte jeg først klareres for resistente småkryp, en analyse som bare varte fra fredag til tirsdag. «Etter operasjonen må du belage deg på to-tre måneders rekonvalesens. Parestesi av nervus axillaris skyldes forhåpentligvis ikke ruptur. Du som er tannlege vil vel ikke ha permanente senskader som hindrer deg i å løfte armen?» Nei takk, det vil jeg helst slippe!
De økonomiske konsekvensene? Litt uvisst i skrivende stund, blant annet fordi nerveskaden er uavklart. Vår virksomhet er organisert som AS. Det vil si at jeg er ansatt, og det innebærer at trygden overtar lønnskostnadene fra dag 17. Men bare inntil 6G (56.880 kroner). Videre har jeg avbruddsforsikring i NTFs sykeavbruddskasse. I mitt tilfelle gir denne inntil 5,7 % av G per dag (kr 3 242).
Sykdom vil aldri lønne seg for selvstendig næringsdrivende. Dommen er foreløpig på 3 måneders praksisfravær. På tampen vil jeg imidlertid nevne at verdien av å arbeide i et økonomisk og faglig fellesskap kanskje var den viktigste ressurs for meg i den situasjonen som oppsto.
En god og skadefri sommer ønskes dere alle – fra terrassen.
