ANATOMI I MIDDELALDEREN

I følge mid­del­alde­rens reli­giøse syn var mennesket en standard for alt i naturen. Mennesket var skapt av Gud og i hans bilde. Dermed måtte det ­være fullkomment og fri for lyter. Barn født med ano­ma­lier ­eller fysiske defekter hadde ­ikke livets rett. Teratologske fenomener vekket redsel fordi kvinner som fødte slike barn, ble beskyldt av den katolske kirke for å ha vært i kontakt med Djevelen.

I middelalderen var anatomi en ­lite utviklet vitenskap. Undervisningen besto ve­sent­lig av utdrag fra Hippokrates og Galenius ­sine skrifter. Ob­duk­sjon var forbudt fordi religionen forfektet en oppstandelse etter døden. Derfor måtte den dødes kropp bevares slik den var mens mennesket levde. Kjennskapen til kroppens oppbygging og hvordan den fungerer kom først på 1700-tallet da pa­to­lo­gisk anatomi og fysiologi ble uavhengige fag innen medisinen.

FREDERIK RUYSCH (1638 – 1731)

Under et opp­hold i Nederland overvar Tsar Peter den store et ana­to­misk teater ledet av profesor Frederik Ruysch. Det virker rart for oss, da vi ­ikke akkurat assosierer ob­duk­sjon med teater. Datidens obduksjoner ble imidlertid utført som en forestilling med levende lys og musikk, mens professoren leste vers av romerske og greske diktere framfor et oppslukt publikum.

Ruysch var professor i anatomi og botanikk i Amsterdam og ekspert på balsamering. Han hadde utviklet sin egen metode ved å bruke kvikksølv og farget voks til å injisere i blodårene. I løpet av et halvt århundre skaffet han seg en unik kolleksjon preparater. Samlingen inneholdt over 2 000 objekter innen anatomi og embryologi i tillegg til ­alle slags små dyr og fugler. Ruysch oppbevarte gjenstandene i tørket til­stand ­eller på glass med sprit. Tsar Peter ønsket selv å anskaffe objekter som kunne brukes til stu­dier av medfødte malformasjoner i planter og dyr. Målet var å vise at abnormiteter kunne forklares vitenskapelig og fjerne den populære troen på at de var Djevelens verk og bærere av ­onde ånder. Ruysch ville nødig selge sitt livsverk til hvem som helst, men tsaren fikk kjøpe samlingen i 1717. Professoren forsto at da ville den bli bevart for ettertiden.

MUSEUM VED NEVAS BREDD

Da Peter kom tilbake til Petersburg tok han straks fatt på å reise et bygg for samlingen sin. Han engasjerte en ita­liensk arkitekt som oppførte en blå og hvit bygning med klokketårn på taket. Det ble byens førs­te museum og rommet gjenstander fra kulturer i Asia, Afrika og Amerika. I eneveldets tid hadde utstillingen også et innslag av folkeopplysning, ment som et bidrag til moderniseringen av det russiske imperium. Objektene ble komponert som et leksikon der man kunne se menneskets utvikling. Peter inviterte en hollandsk kunstnerinne, Maria Dorotea Gzel, til Russland. Hennes jobb var å dekorere gjenstandene med tørkede bloms­ter og pergament for å gjøre dem mer tiltrekkende for de besøkende. Hvert monter inneholdt også skrevne sitater fra berømte romerske diktere. Datidens barokke stil krevde en slik ­måte å ­vise fram preparatene på.

PETERS LOVER OG FORORDNINGER

Peter utstedte flere forordninger for å utvide samlingen sin. Prester og jordmødre fikk beskjed ­om ­ikke å skjule sjeldne funn, men vars­le myndighetene. ­Alle på reisefot som kom over rariteter, måtte ta dem med seg hjem, el­lers ble de straffet med mulkt. På kort tid kom det inn objekter fra ­hele Russland. Fra Tobolsk kom for eksempel en kalv med to hoder, en sau med tre ­øyne og ­åtte ben, og en annen med to tunger og to ­øyne på hver side.

Blant konger og keisere var det på moten å ha dverger ­eller kjempemennesker ved hoffet. Kjempene ble brukt som livvakter og tjenere, mens dvergene var klovner. Skjelettet av en kjempehøy mann på 2 m og 27 cm er utstilt i Kunstkammer. Det tilhører Peters frans­ke tjener Bourgeois. Peter var selv over 2 m lang, men ble fascinert da han traff en som var ­enda leng­re i Calais. Etter syv års tjeneste som kusk ­døde Bourgeois, men tsaren sørget for at skjelettet ble konservert. Kraniet er riktignok en kopi, fordi det ekte brant ­opp i 1947.

Femti år se­ne­re overtok Katharina den store samlingen. Hun var en sterk tilhenger av tidens opplysningsideer og foretrakk rasjonalitet framfor overtroen forbundet med objektene i Peters samling. Hun flyttet en del av gjenstandene til «Eremitasjen» der de befinner seg fremdeles.

SIAMESISKE TVILLINGER

Av og til vant nysgjerrigheten over redselen slik at mennesker med øglehud ­eller pukkelrygg ble vist fram på markedsplassene som «naturens bisarre spøk». På midten av 1800-tallet var disse frik-showene blitt stor­industri i hendene på skruppelløse sirkusdirektører. Det lå ufattelig mye penger i bransjen. Kanskje var den ­omflakkende varieté-tilværelsen likevel det mins­te av mange onder for de ulykkelige. Du kan jo si at de virkelig levde av sitt handikap. Ved hoffet til kong James III levde to sammenvokste brødre som hadde felles mage. Kongen tok seg av dem og ga dem utdannelse i maling, språk og musikk. Brødrene kranglet ofte, og det hendte faktisk at de slåss med hverandre!

I Indiana ble det i 1889 født et barn med to hoder. De ble kalt «tvillingene Johns» og hadde felles torso, ­fire sammenvokste bein og to normale armer. Hodene så i hver sin retning. De ble vist fram for pub­li­kum til de ­døde som toåringer i 1891.

I fjor leste vi i avisen at ame­ri­kans­ke kirurger gjorde et mislykket forsøk på å skille to tvilinger i USA. Fra vårt århundre kjenner vi de fiolinspillende søstre Rosa og Josefa Blaschek fra Tsjekkia. De var sammenvokste i hoftene og hadde også ­noen felles organer. Det mest kjente tvillingparet var brødrene Chang og Yeng fra Thailand, ­eller Siam som landet het før. Mark Twain skrev for­tel­lin­gen «Siamesiske tvillinger» ­om dem, så Twain er således opphav til vår tids betegnelse på fenomenet. Brødrene var født i 1811 og vokst sammen ­bare i en ti cm lang del av brystkassen. Å være «annerledes» var en sikker inntektskilde, så de reiste verden rundt og viste seg fram for penger. Etter endt sirkuskarriere kjøpte de en gård i USA og slo seg ned der. De ble gift med to søstre. Litt pikant kan vi berette at Chang hadde ti barn og Yeng åtte. Chang fikk lungebetennelse og ­døde en natt 63 år gammel. Yeng våknet og fant den ­døde broren i senga. Det fortelles at hen sørget så sterkt at han ­døde ­noen timer etterpå.

Kunstkammer blir sett på som en eventyrverden i St. Petersburg. På søndagene er det kø utenfor. ­Hele fami­lier er på utflukt. Barna går rundt i skrekkblandet fryd og med store ­øyne og ser på Peter den stores samling av merkverdigheter, konserverte ­fostre og legemsdeler. I dagens vans­ke­lig­stilte Russland er det tydeligvis en bilig familieunderholdning.