Svalbard. Polarlandet
Pål Hermansen:
ål Hermansens blå bok er et gedigent verk på alle måter, og en foreløpig topp i tannlegefotografens imponerende kunstneriske produksjon. Forfatteren tilhører det absolutte toppskikt av naturfotografer, han er også utdannet homøopat, og han skriver godt. Har man selv satt sammen bokprosjekter og vet hva dette krever, blir man ganske ydmyk.
Boken, som henvender seg til alle med natur- og geografiske interesser og i tillegg nok vil egne seg godt som supplement i skoleverket, er en billedbok der rike fotografier i en gjennomgående blå tone binder sammen utdypende og velskrevne tekstavdelinger som bakgrunn til bildene – en svært vellykket vekselvirkning som tar leseren med i kortere eller lengre etapper. Forlagets ønske var en annerledes Svalbardbok, og Pål Hermansen tar oss med på en vekslende vandring i geografi, historie, botanikk , zoologi, geologi, meteorologi – og interessante historier. For den gryende naturfotograf er dette nærmest en lærebok i hvordan det skal gjøres; vekslende i spekteret fra makro- til panoramafotografi, hovedsakelig i farger, men også med sterke bilder i sort-hvitt. Pål Hermansen er ikke redd for å abstrahere sitt billedspråk, de sarteste lysstemninger tryller i bildene der de underligste store og små former danner sine naturens puslespill. De samme motivene opptrer i forskjellige lyssettinger og årstider, som gir vakre kontraster og interessante vekselvirkninger. Særdeles vakkert er kapitlet «plantene» med makrofotografier av disse rett sagt eksotiske hardføre villblomstvekstene. Meget lyrisk. Her fletter forfatteren inn klimatiske betingelser som gir spesifikke forløp, og plantenes verdi for den innfødte befolkning opp gjennom tidene blir forklart, plantene beskrives med logiske vekststeder ut i fra dette.
«Dyrene» bringer oss tett inn på livet av isbjørn selvsagt, hvalross, sel, rein, og den sjeldnere Svalbardreven, en leken krabat. Totalt ukjent for meg var hvalrossens livrett: kamskjell.
Og Svalbard har sin meget viktige funksjon som hekkeområder for mange fuglearter – fuglefjellene synes overbefolket av et usannsynlig mangfoldig liv. Den minste fuglen, alkekongen, er tilstede i et antall av millioner.
Boken munner ut med menneskets fotspor på Svalbards sårbare natur: hva mennesket har prestert å rasere på kort tid ellers i verden gir en spesielt løftet pekefinger mot «Vær Varsom»-plakaten her oppe.
En så vakker og informativ bok som her foreligger er et sjeldent syn. Trykk og produksjon er utmerket. Bør elskes i etapper – så løp og kjøp, og la den ligge fremme, til daglig glede.