Hygien och smittskydd i tandvården

2. utgave

Dette er en lærebok for studenter ved tannlege-, tannpleier-, og tannhelsesekretærutdanningene. Den er også ment som veileder og håndbok for tannhelseteamet i det daglige praktisk/kliniske arbeidet. Boken bør hilses velkommen av alle som har hygiene i tannhelsepraksis på dagsorden. Det er lenge mellom hver gang en så omfattende og oppdatert hygienebok for tannhelsesektoren er å finne på markedet.

Den loser oss gjennom hygieneverdenen, fra vi i lys av Hippokrates’ ed blir minnet om personlig etikk, yrkesetikk og profesjonalitet i vår yrkesrolle, til aktuelle lover og forskrifter, videre til fyldig fagstoff og frem til detaljerte rutinebeskrivelser for å unngå smitteoverføringer ved pasientbehandling.

Boken er inndelt i 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med en referanseliste. Første kapittel er viet pasienten. Her forteller en pasient med en smittsom blodsykdom om sitt møte med tannhelseetaten og sine gode og dårlige erfaringer i den anledning. (Heldigvis noen år gamle betraktninger).

Kapitlet «Mikroorganismene, venner og fiender» er omfattende, og her redegjøres det for bakterier og virus, normalflora og forutsetninger for infeksjon, smittespredning og smitteveier. Under dråpesmitte nevnes spesielt problemet med biofilm på innsiden av slangene i uniten, og det er naturligvis et paradoks at det vannet som kommer inn i uniten ofte er renere enn det som kommer ut gjennom slangesystemet.

Et annet kapittel handler om infeksjoner som kan overføres under en tannbehandling. Vi får en fyldig beskrivelse av sykdommene, deres epidemiologi, forløp, behandling og profylakse.

Kapittel sju er omfattende og beskriver detaljerte prosesser for rengjøring, desinfisering og sterilisering av instrumenter. Under mikrobiell risikovurdering skilles det her mellom produkter som er sterile – «høggradigt» rene og rene. «Høggradigt» rent er vel tildels et ukjent begrep for oss, men uttrykket står forklart flere steder i boken. Og så kan man jo være enig eller uenig i klassifiseringen. Rutinene for turbin, hånd- og vinkelstykker beskrives, litt overraskende ikke her, men først i kapittel 11, men har til gjengjeld fått et eget kapittel! Jeg legger med beklagelse merke til at begrepet «høggradigt rent» i forbindelse med roterende og andre hule instrumenter defineres forskjellig. Mens Zimmerman i kap.11 skriver at instrumentene blir «høggradigt rena» ved autoklavering i bordautoklav uten forvakuum, skriver Westerberg i kap. 15 at autoklavering med forvakuum gir «høggradigt rena» instrumenter.» (Dette burde vel vært «luket» ut av hovedredaktøren.)

I kapitlet om barrieretiltak beskrives håndvask, hånddesinfeksjon, hansker og klinikktøy. Vi får vite at nest etter kontaktsmitte via hender, er smitten som overføres via klærne den mest betydningsfulle. Forsøk har vist at bakterier på uniformen smitter etter seks timer, og livskraftige stammer av MRSA (stafylokokker) kan overleve på uniformen i opptil seks uker! Altså gode grunner til å skifte uniform daglig!

Vi legger også merke til, under håndhygiene, at hånddesinfeksjon foretrekkes rutinemessig fremfor håndvask, hvis hendene i utgangspunktet er uten synlig smuss. Det vises til at ved håndvask minsker antall mikrober i den transittoriske hudflora med 1 000 ganger, mens med alkoholdesinfeksjon 10 000 ganger. Anbefaling av hånd-desinfeksjon er for øvrig noe vi har grunn til å tro også er på vei inn i vårt system.

Senere omtales unitens sugesystem, og avdelingens kompressor får til og med et eget avsnitt! Avfallshåndtering er naturligvis heller ikke glemt, ei heller rutinene for avtrykk og tanntekniske arbeider. (Her merker man seg at alt ansvar for desinfeksjon er lagt til tannlegen/klinikken).

Under kapitlet om forebygging av infeksjoner hos ansatte, gjennomgås aktuelle vaksiner og prosedyrer for behandling av stikk- og sårskader. I nest siste kapittel er det «tannsköterskan» som får slippe til. Her beskrives alle smittevernrutinene som er nevnt tidligere i boken, men denne gang presentert på det rent praktiske plan. Her får vi de personlige hygienereglene med alle punktene vi kjenner så godt, her er rutinene for håndhygiene og hanskebruk, og hygienerutinene før, under og etter en pasientbehandling. Her er alt det praktiske satt i system.

Siste kapittel inneholder en «snabbguide» som forklarer ord og uttrykk, samt gir raske svar, alfabetisk, på hvordan ulike gjenstander skal rengjøres, desinfiseres og steriliseres. En god hjelp i en travel hverdag. Helt til slutt finner vi nyttige internettadresser og registre.

Jeg er glad denne oppdaterte boken er kommet, og vil gjerne anbefale den på det varmeste, både som lærebok for studenter og som oppslagsverk for tannhelsepersonell. Den vil også være nyttig i kvalitetssikringen på tannklinikker og tannlegekontorer. Boken er innholdsrik og velskrevet, og er inspirerende lesning for alle som er involvert i dette arbeidet. Hva med en norsk oversettelse, selv om språkbarrierene ikke er så store!