Målgruppe for hele sekvensen

Tannleger

Tid for hele sekvensen

Lørdag kl. 0930 – 1125

Målgruppe

Tannleger, tannpleiere

Lørdag kl. 0930 – 1200

Målgruppe

Hele tannhelseteamet

Lørdag kl. 0930 – 1200

Alt jeg trenger å vite om keramer, men ikke tør spørre om

Sekvensleder: Gunhild V. Strand

Keramer i klinikken

Det foregår en nærmest eksplosiv utvikling av keramiske materialer for dentalt bruk og det kan ofte være vanskelig å holde oversikt over hvilke type keram som egner seg best for den enkelte kliniske situasjon. Både tannteknikere og tannleger føler seg ofte forvirret når for eksempel begreper som Empress, Procera, In-Ceram, Alumina og Zirkonia bringes på banen. Foredraget vil gi en oversikt over hvilke keram som kan benyttes til fasader og skallkroner, hvilke som kan benyttes til kroner eller innlegg og hvilke som kan benyttes til broer.

Margareta Molin

Keramenes materialegenskaper

Dentale keramer er et komplekst felt innen odontologien – og det er i stadig utvikling. I forelesningen vil materialenes indre struktur og egenskaper bli presentert sammen med en oversikt over anvendelsesområdene for de forskjellige keramene innen odontologisk virksomhet.

Helene Meyer Tvinnereim

Hvilke keramer brukes til hva?

Bruken av keramer innen dentalbransjen har hatt en eksplosiv utvikling de siste år. Foruten bruk av keramer i konvensjonell protetikkbehandling, er keram i forskjellige former også på full fart inn i implantologi. Forskjellige typer keram, fremstilt ved ulike metoder, gjør at vi etter hvert får problemer med å orientere oss innen de forskjellige typer systemer, behandlingsmetoder og sementeringsteknikker.

Foredraget vil prøve å gi en innsikt i alt du trenger å vite om keram, men ikke tør spørre om.

Mogens Gad

Flerkulturell kommunikasjon

Sekvensleder: Nina Wiencke Gerner

Sekvensen innledes med et skuespill og avsluttes med en paneldiskusjon etter at deltakerne i panelet har hatt hver sitt korte innlegg.

En gammel mann som danser

Forestillingen «En gammel mann som danser» er en spesiell forestilling på mange måter, både pga. sin tilblivelse, men også pga. den spesielle formen denne tre kvarter lange monologen har fått.

Forestillingen kom til på den måten at skuespilleren Per Christian Ellefsen kontaktet teatersjefen på Nationaltheatret og ba om muligheten til selv å skape grunnen for en teaterforestilling, som skulle fortelle noe om oss selv her i vesten sett gjennom øynene til en masai. (Masaiene er et nomadefolk som holder til i Kenya og Tanzania).

Etter et par års arbeid, diskusjoner og møte med masaier, ble monologen skrevet av forfatteren Henning Mankell og musikk ble komponert av Per Christian Revholt, som selv fremfører musikken han har laget som en dialog og kontrapunkt. Valget av flygel er ikke tilfeldig. Dette instrumentet, på mange måter et typisk europeisk høykulturelt instrument, samtidig som det i sin form ser ut som et Afrika-kart.

Selve historien som fortelles i stykket, er historien om et veldig spesielt møte mellom en norsk intetanende turist og en masai som turisten treffer ute på savannen i Afrika.

Masaien bare står der, med en rød gammel og sliten dameveske ved siden av seg, men etter litt tid og mye motstand får turisten masaien til fortelle sin helt spesielle historie om hva som får ham til en kveld i året å oppsøke denne spesielle plassen, et rituale han har utført i 33 år.

Stykket er ekstremt enkelt i sin form, man benytter seg ikke av rekvisitter, spesielle kostymer eller noen form for ytre virkemidler. Derimot baserer denne teatermonologen seg på nærhet og ro omkring historien, og skuespilleren inviterer publikum inn i en tilværelse og tankegang som gjennom Mankells poetiske tekst setter en i stand til kanskje til å kunne forstå og oppleve noe av det som er å være menneske, og å se seg selv gjennom andre.

Per Christian Ellefsen

Per Christian Revholt

Tannhelseatferd i et kulturelt perspektiv

Informasjon er ikke kommunikasjon, informasjon er potensiell kommunikasjon

Den norske befolkning er nå blitt flerkulturell og spesielt unge første- og annengenerasjons innvandrere er risikogrupper med hensyn til tannhelse. Menneskers oppfatning av helse og tannhelse må sees i en sosiokulturell sammenheng. Hvordan tannhelseopplysning og forebyggende tiltak kommuniseres i et kulturelt perspektiv vil bli diskutert.

Moderator: Harry-Sam Selikowitz

Flerkulturelt møte i tannlegestolen

Hva er utfordringene i møtet mellom behandler og pasient av ikke-norsk etnisitet?

• Kommunikasjon med pasient i ulik alder

• Pasientens kommunikasjon med meg som behandler

• Bruk av tolk?

Torunn Lindland Gaarden

Møte mellom to kulturer

Hva er de store utfordringene i vår flerkulturelle helsetjeneste?

Eva Khan

Ufullstendige dentinfrakturer. Hva skjer når dentinfrakturen er fullstendig?

Sekvensleder: Aril Jul Nilsen

Ikke-symptomgivende-/symptomgivende infraksjoner

Langt de fleste infrakterte tenner er symptomfrie, men det er viktig å diagnostisere og merke av disse i journalen ved skifting av eksempelvis amalgamfyllinger. Dette fordi det får umiddelbare terapimessige konsekvenser, men også med tanke på mulig smerteproblematikk i fremtiden. Diagnostikk og terapi av ikke-symptomgivende symptomgivende infraksjoner vil bli diskutert. Diffuse orofaciale smerter kan også ha sitt utgangspunkt i en eller flere infrakterte tenner, og dette vil bli belyst med kasus.

Atle Brynjulfsen

Restaurering av tenner med fullstendig dentinfraktur

Tenner med fullstendig dentinfraktur har tradisjonelt vært restaurert med kroner og stiftkroner dersom tannen har vært rotfylt. Moderne keramer og sementeringsteknikker har gitt oss nye muligheter til oppbygning av frakturerte tenner. Dette vil bli belyst med kasus.

Helge Hekland

Varför binder icke bondingen

Sekvensleder: Gunhild V. Strand

Bonding har blivit en viktig del av vår kliniska vardag. Många faktorer påverkar hur vi lyckas med bindningen till tandsubstans, exempelvis patienten och materialen – men inte minst operatören! Kunskap och förståelse av hur de olika materialen fungerar är viktigt för att kunna utnyttja alla deras fördelar. En korrekt hantering är en förutsättning för ett gott resultat.

Under denna föreläsning kommer olika kvalitetsaspekter på bonding att presenteras och samspelet mellan operatör och material att diskuteras.

Thomas Jacobsen

Kjeveortopedi for voksne

Sekvensleder: Liv Lyssandtræ

Kjeveortopedi for godt voksne50 +

Når er det aktuelt å gi voksne pasienter over 50 år kjeveortopedisk behandling?

Forelesningen vil ta for seg senere års erfaringer etter kjeveortopedisk behandling med fastsittende apparatur på voksne pasienter i aldersgruppen 50 – 60 år og eldre. Diagnose/behov for slik behandling vil bli diskutert. Indikasjonene omfatter «vanlig» behandling av trangstillinger i over- og underkjevens front, malokklusjoner, periopasienter med generell spredning/tannvandring, og traumer. I tillegg dekkes preprotetisk kjeveortopedisk behandling ved konvensjonell broterapi og ved minimalt invasiv laminatteknikk, samt kjeveortopedisk regenerasjon av alveolarben og bløtvev for å bedre forholdene ved innsetting av enkelttannsimplantater. Kompromissløsninger, uventede problemer og retensjon av behandlingsresultatene vil også bli diskutert. Erfaringene viser meget positive reaksjoner både fra pasientenes og tannlegens side.

Bjørn Zachrisson

Seniorkurs 2004: Pensjoner og pensjonering

Sekvensleder: Sissel Bjørntvedt

Hvordan virker folketrygden for privatpraktiserende tannleger? Hva med offentlig tjenestepensjon og samordning, egenbetalte pensjoner, fripoliser, skatt på pensjon m.v. Andre aktuelle problemstillinger som belyses er bl.a. formuen som pensjon, hva med ektefellen som ikke har store pensjonsrettigheter, eksport av pensjon. m.v. Det anbefales å ta med en serviceberegning for alderspensjon fra ditt lokale trygdekontor. Ta også gjerne med oversikt fra KLP over medlemstid, og siste skriv fra forsikringsselskap om du har privat pensjonsordning. Ledsagere er også velkommne.

Harald Engelstad

Avtrykk – materialer, teknikker og problemer

Foredraget er aktuelt for både tannleger, tannteknikere og tannhelsesekretærer og tar for seg materialer til bruk ved presisjonsavtrykk, samt gir en oversikt over disse. Kurset er av ikke-kommersiell karakter og omhandler avtrykksmaterialer generelt:

• Gjennomgang av ulike materialtyper mht. spesielle egenskaper

• Avtrykksteknikker

• Egnede/uegnede avtrykksskjeer

• Fokus på mulige feilkilder

• Hvordan unngå feil

• Gode råd og praktiske tips

• Problemer og løsninger

Det vil bli delt ut «hand-outs» til kursdeltakerne inneholdende alle bildene fra forelesningen.

Tom Lassem