Bra at det skjer mye på én gang

Hvor var du før du ble direktør ved Oslo-fakultetet?

– Den siste jobben jeg hadde var som stabsdirektør ved Aker universitetssykehus, og før det var jeg fakultetsdirektør ved Det medisinske fakultet ved NTNU i Trondheim. Før det igjen jobbet jeg med oppbyggingen av profesjonsstudiet i psykologi i Trondheim. Og før jeg begynte å studere ved Det høyere økonomiske og administrative studiet ved NTNU, arbeidet jeg i Sparebanken Midt-Norge. Jeg har med andre ord vært tilsatt ved universitetet siden endt utdanning i 1994.

– Ser du noen likheter mellom Det medisinske fakultet i Trondheim og det fakultetet du er direktør for nå?

– Ja, det er flere likheter, men like mange forskjeller. Fakultetenes størrelse er omtrent lik og utdanningstilbudet er nokså likt. Og jeg legger merke til at man tar godt vare på studentene her i Oslo. Men ved NTNU har de jobbet mye mer med strategi. Noe de bruker i enhver sammenheng. Det har de lyktes godt med, og resultatet ser man ofte i forbindelse med store eksterne tildelinger. En side av dette er at de jobber mer utadrettet, ut mot samfunnet. En annen ulikhet er det tverrfaglige og flerfaglige samarbeidet som man ser i langt større utstrekning ved NTNU. Det er en oppgave man fikk ved dannelsen av NTNU, og det henger sammen med at der har de finansieringsmodeller som gjør det mulig å samarbeide flerfaglig. Den muligheten har man foreløpig ikke her i samme grad.

– Du er med i gruppen som arbeider med en ny strategi for hele Universitetet i Oslo. Hva er fremdriftsplanen for det arbeidet?

– Ja, det stemmer. Det er et ambisiøst og veldig spennende prosjekt som jeg er glad for å få være med på. Ikke minst fordi jeg på denne måten får en unik mulighet til å danne meg et nettverk av kontakter utenfor eget fakultet. Vi er en gruppe på syv personer fra ulike deler av universitetssystemet som skal lage utkast til en strategisk plan som skal gjelde fra 2005 til 2009. Styret skal fatte en beslutning allerede i november, så vi har ikke så veldig god tid. Foreløpig har vi lagt frem forslag til nye hovedmål, der vi har lagt vekt på å formulere målene mer spisset enn tidligere og at de skal være mer målbare. I dette har vi jobbet mye med konsekvensanalyser av ulike tenkbare og alternative mål for et universitet.

– Hvilke konsekvenser vil de ulike målene kunne få?

– Jeg kan ikke gå nærmere inn på de konkrete forslagene, men alle slike mål, hvis man virkelig vil noe med dem, får implikasjoner for sammensetningen av primæraktivitetene; utdanning, forskning og formidling. Derfor er det viktig at dette er en interaktiv prosess der alle får sagt sitt.

– Ved Universitetet i Oslo har man innført enhetlig ledelse fra og med i år. Kan du fortelle hva det innebærer for Det odontologiske fakultet?

– Ja, det betyr at fra å ha hatt én faglig og én administrativ linje, med henholdsvis rektor, dekan og instituttleder i den faglige linjen og universitetsdirektør, fakultetsdirektør og kontorsjef i den administrative, er det nå slik at dekanen er både faglig og administrativ leder ved fakultetet. Dermed er dekanen den som rapporterer både til rektor og universitetsdirektøren, mens jeg som fakultetsdirektør er plassert i linje under dekanen og sitter i dennes ledergruppe. Fakultetsdirektøren skal nå altså rapportere bare til dekanen og ikke lenger til universitetsdirektøren.

– Er dette en fordel, synes du?

– Både ja og nei. Noe blir nok mer oversiktlig, mens ulempen er at den administrative linjen mister noe av helheten. Dermed blir det desto viktigere å opprettholde nettverket på den administrative siden på annet vis, når dette iverksettes for alvor fra neste årsskifte.

– Og før den tid skal det skje mye i løpet av høsten. Det skal velges ny dekan og to prodekaner skal pekes ut, og det skal ansettes instituttledere i Oslo. Er det ikke slik det er bestemt?

– Jo, i mai bestemte fakultetsstyret at dekanen skal velges for fire år, med mulighet for forlengelse i fire nye år. De aktuelle dekankandidatene peker på forhånd ut sine prodekankandidater, én studiedekan og én forskningsdekan. Det er ikke bestemt at en av de to kategoriene på fast basis skal være dekanens stedfortreder, da dette må avgjøres fra valgperiode til valgperiode. Dette er bestemt fordi man hele tiden ønsker en spredning på de to miljøene i Geitmyrsveien og på Gaustad. Hvis dekanen kommer fra Geitmyrsveien ønsker man at stedfordrederen skal være fra det andre stedet, og omvendt. Også er det ganske riktig slik at fakultetsstyret bestemte at instituttlederne skal ansettes, og ikke velges. De blir ansatt på åremål for fire år, også de med mulighet til forlengelse i fire nye år.

– Du nevnte de to miljøene i Geitmyrsveien og på Gaustad. Er det gunstig at basalfagene og de kliniske fagene er skilt på den måten?

– Nei. Det er helt klart at en slik deling kan være til hinder for samarbeid, og det er også derfor vi nå ønsker oss et nytt odontologibygg i Gaustadbekkdalen, slik at vi kan samle oss der og avvikle virksomheten i Geitmyrsveien.

– Hva er tidsperspektivet på dette?

– Det er det alt for tidlig å si. Men Universitetet har en tomt, og vi har vært i kontakt, og de er ikke avvisende. Så nå står odontologi på listen over nye bygg. Folkehelsa skal forresten også bygge nytt, så her er det flere prosesser som er gjensidig avhengig av hverandre, sier Ann Elisabeth Wedø ivrig. Hun liker at det skjer mye på én gang.