Materiale og metode

Data ble innsamlet av TNS Gallup. Våren 2004 ble det sendt ut spørreskjema til 3 538 innbyggere over 20 år. Populasjonen av aktuelle deltakere ble etablert ved å stratifisere voksenbefolkningen ut fra alder, kjønn og bosted. Innenfor hvert stratum ble det så trukket et proporsjonalt og tilfeldig utvalg, slik at den endelige populasjonen av aktuelle deltakere utgjorde 3 538 innbyggere.

2 471 personer i det aktuelle bruttoutvalget svarte på spørreskjemaet, noe som ga en svarprosent på 70. For å sikre en tilstrekkelig høy svarprosent i aldersgruppen 80 år og over, ble det sendt ut spørreskjema til et større antall personer i denne aldersgruppen enn dens fordeling i populasjonen tilsier. Det er utført en analyse av representativiteten av dataene. Både kjønns- og aldersfordelingen, og fordeling etter bostedsregion og kommunestørrelse i utvalget er omtrent lik tilsvarende fordelinger i befolkningen (2).

Respondentene ble spurt om hvordan de vurderte prisnivået til den tannlegen de vanligvis bruker, hvorvidt de var fornøyd med det faktiske prisnivået hos sin tannlege, hvorvidt de undersøkte prisene hos andre tannleger, hvilke forhold de vektla ved valg av tannlege og hvorfor de eventuelt hadde skiftet tannlege.

På spørsmålene hvorvidt de er fornøyd med det faktiske prisnivået hos sin tannlege, og hvilke forhold de vektlegger ved valg av tannlege, ble respondentene bedt om å rangere svarene på en skala fra 1 (meget liten grad/lite viktig) til 6 (meget stor grad/svært viktig). For disse spørsmålene presenterer vi fordelingen ut fra de enkelte score (1 – 6), og ut fra gjennomsnittsscoren på svarfordelingen. For å sikre representativiteten i undergrupper av materialet er det konstruert en vektevariabel basert på alder, kjønn, utdanning og bosted. Denne vektevariabelen er brukt i alle deskriptive analyser.

TNS Gallup innhentet også bakgrunnsopplysninger om den enkelte respondent. Vi beskriver derfor også nivået på noen variabler ut fra respondentenes kjønn, alder og utdanningsbakgrunn.

Resultater

Litt over halvparten av voksenbefolkningen mente at nivået på honorarene hos tannlegen de vanligvis bruker var middels (Tabell 1). Om lag 24 % mente at nivået var høyt, mens om lag 20 % oppgav at de ikke visste om prisnivået var høyt, middels eller lavt. Det var en svak tendens til at aldersgruppen 21 – 29 år syntes at prisnivået var høyt sammenlignet med aldersgruppen 45 år og eldre (Chi kvadrat test = 21,3; P<0,05). Det var også en tendens til at respondenter i store kommuner vurderte prisnivået som høyt sammenlignet med respondenter i små kommuner (Chi kvadrat test = 21,8; P<0,05) (Tabell 2).

Det var også slik at de som mente at nivået på honorarene var for høyt, var mindre fornøyd med prisene hos sin tannlege sammenlignet med de som mente at honorarnivået var lavt (Tabell 3). De som vurderte nivået som lavt, hadde en gjennomsnittscore på 5,2 på variabelen hvorvidt de var fornøyd med prisene eller ikke. Tilsvarende score for de som vurderte prisene som høye, var 3,0.

Hele 95 % av voksenbefolkningen hadde ikke undersøkt prisene for tannbehandling hos forskjellige tannleger det siste året.

Dersom respondentene i dag skulle velge tannlege på fritt grunnlag, fremstod kvalitet som et svært viktig kriterium for valget (Tabell 4). Hele 80 % av respondentene angav høyeste score (= 6) på dette kriteriet. Det at tannhelsepersonellet er serviceinnstilt, og at praksisen har moderne utstyr ble også vurdert som svært viktig. For begge disse alternativene angav omlag halvparten av respondentene høyeste score (= 6).

Praksisens nærhet til der respondenten bor, tannlegekontorets tilgjengelighet og prisen på tannbehandling ble også vurdert som viktig, men noe mindre viktig enn for eksempel kvaliteten på arbeidet (Tabell 4). For svaralternativene nærhet til praksisen, kontorets tilgjengelighet og prisen for behandlingen lå gjennomsnittsscoren på ca. 4,6. Det å velge en praksis hvor det jobber flere tannleger sammen ble ikke ansett som særlig viktig; gjennomsnittsscoren var 2,8.

Vel 93 % av befolkningen hadde ikke skiftet tannlege det siste året. Av de 158 personene som hadde byttet tannlege, var det 20 som hadde skiftet mer enn en gang. Den viktigste grunnen for skifte av tannlege var enten at pasienten eller tannlegen hadde flyttet (Tabell 5). Av de som hadde byttet tannlege, oppgav om lag 20 % at de gjorde dette fordi de var misfornøyde med prisen eller kvaliteten på arbeidet.

Diskusjon

Det faktum at det er et godt samsvar mellom hvordan pasientene selv opplevde nivået på honorarene for tannbehandling, og hvorvidt de var fornøyde med prisene eller ikke, indikerer at respondentene var konsistente i sin svargivning. Det var bare om lag 20 % som oppgav at de ikke var i stand til å gi en vurdering av prisnivået til tannlegen. Funnet illustrerer at flertallet av pasientene er prisbevisste i den forstand at de har en formening om hvorvidt deres egen tannlege er dyr eller billig.

Vi hadde ikke muligheter til å sammenligne respondentenes svar med de faktiske honorarene som tannlegene tok. Men vi vet at det er relativt store forskjeller mellom tannleger i deres honorargivning (3). Våre funn tyder på at pasientene er i stand til å fange opp i hvert fall noe av denne forskjellen. En interessant problemstilling er da hva som kan ligge bak forskjellene i nivå på honorarene, slik befolkningen oppfatter det ut fra svarfordelingen i Tabell 1.

En mulighet er at forskjellene reflekterer forskjeller i kvalitet, for eksempel hvilket utstyr tannlegene har i sin praksis og hvilke behandlingsmuligheter de kan tilby. Kvalitet har også å gjøre med hvilken behandling pasienten faktisk har mottatt. Det er ikke unaturlig at pasienter som har fått en kostbar og omfattende behandling, vurderer prisnivået som høyt sammenlignet med pasienter som har fått en mindre kostbar og en mindre omfattende behandling sist de besøkte tannlegen.

En annen mulighet er at pasientenes oppfatning av honorarnivå reflekterer deres betalingsevne. De som tilhører en lavinntektsgruppe vil i større grad kunne oppleve at tannbehandling er dyrt, sammenlignet med de som tilhører en høyinntektsgruppe. Den enkelte tannleges faktiske honorar trenger ikke å være spesielt høyt, men det oppleves slik ut fra den enkelte pasients økonomiske situasjon.

Nok en mulighet er knyttet til konkurranseforholdene (4 – 5). Enkelte steder kan det være for mange tannleger, og tannlegene presser opp honorarene for å sikre seg en tilfredsstillende inntekt. Andre steder kan det være for få tannleger, og de bruker prismekanismen for å rasjonere tilbudet av tannhelsetjenester. I begge situasjoner opplever pasientene at honorarene er høye, noe som da også rapporteres.

Den foreliggende studien er ikke i stand til å sortere ut hvilke forklaringsmekanismer som ligger bak forskjeller i befolkningens oppfatning av prisnivå. Dette krever omfattende analyser knyttet til hvor mye og hva slags tannbehandling som konsumeres, befolkningens inntektsfordeling og deres konsum av tannhelsetjenester, og hvordan konkurransesituasjonen påvirker prisnivået for tannhelsetjenester.

Pasientene vurderer pris for tannbehandling som viktig, men ikke så viktig som god kvalitet og god serviceinnstilling blant tannhelsepersonellet. I en tidligere studie har vi vist at voksenbefolkningens tilfredshet med tannhelsetjenesten er svært god for forhold som er knyttet til selve tannlegebesøket og behandlingen, for eksempel tannlegens evne til å kommunisere, faglige dyktighet og behandlingsresultatet (2). Dette kan også forklare hvorfor nesten ingen pasienter skifter tannlege av annet enn naturlige årsaker, dvs. at enten tannlegen eller pasienten flytter. Siden de aller fleste pasienter er fornøyde med sin tannlege, har de heller ingen planer om å skifte tannlege og derved er det heller ingen grunn til å undersøke priser hos andre tannleger. Med andre ord, pasientene etterspør høy kvalitet og god service. De oppfatter at de får det, noe som igjen medfører høy stabilitet i relasjonen mellom pasient og tannlege.

Konklusjon

Den norske voksenbefolkningen bytter sjelden tannlege. Ved valg av tannlege vektlegger befolkningen høy kvalitet og god serviceinnstilling blant tannhelsepersonellet. Prisen på behandlingen som tilbys er mindre viktig enn høy kvalitet og god serviceinnstilling. Bare et fåtall pasienter byttet tannlege i løpet av de siste 12 månedene fordi de var misfornøyde med honorarene og kvaliteten på den behandlingen de hadde mottatt. Over halvparten av befolkningen vurderte prisnivået hos sin tannlege som middels, mens om lag 20 % av befolkningen ikke er i stand til å vurdere hvorvidt nivået på honorarene er høyt eller lavt. Det at over 80 % har en formening om sin tannleges prisnivå, indikerer at det er en viss form for prisbevissthet blant pasientene.