Spesialistsaken er prioritert
Bent Gerner har, basert på utkast til protokoll fra hovedstyrets junimøte, konkludert med at et vinglete hovedstyre ikke følger opp representantskapsvedtak i spesialistsaken.
For å bidra til størst mulig åpenhet besluttet hovedstyret i vår at utkast til protokoll skal legges ut på nettstedet så snart som mulig. I denne saken førte uheldige omstendigheter til at ordlyden ikke ble avklart med hovedstyret før den ble lagt ut på nettstedet. Dette er beklagelig, ettersom blant annet ordlyden knyttet til spesialistsaken ga et uriktig bilde av styrets planer for det videre arbeidet.
Jeg deler i hovedsak Gerners syn på spesialistenes rolle i dag og i fremtiden, og ettersom jeg ser det som lite hensiktsmessig å kommentere enkeltuttalelser i et hovedstyremøte, velger jeg isteden å beskrive hva hovedstyret faktisk har gjort i sakens anledning.
Basert på nevnte representantskapsvedtak har NTFs medlemmer i Rådet for spesialistutdanning av tannleger arbeidet for at disiplinene protetikk og bittfysiologi, endodonti samt kjeve- og ansiktsradiologi skal bli godkjente spesialiteter på linje med de fire øvrige; oral kirurgi, kjeveortopedi, periodonti og pedodonti. Ved rådsmøtet i desember 2003 gikk vi imot forslag om en kombinasjonsspesialitet av protetikk og endodonti som kunne minne om «oral rehabilitering», – en disiplin NTF ikke har støttet. Vi tok til orde for at protetikk og endodonti måtte vurderes som separate disipliner. Dette ledet til et vedtak der NTF ble bedt om, i samarbeid med fakultetene, å utrede eventuelle spesialiteter i henholdsvis protetikk og endodonti. Dette arbeidet pågår, og vi har innhentet opplysninger fra fagmiljøene der et opplegg for treårig fulltidsutdanning og en avgrensing i forhold til allmenntannlegens virkefelt er blant forholdene som skal vurderes. På bakgrunn av disse og andre spørsmål skal utredningen lede til en anbefaling. Ved møte i august gikk Rådet i tillegg enstemmig inn for at en tilsvarende utredning skulle gjennomføres for kjeve- og ansiktsradiologi. Vår oppfatning er at en formalisering av syv spesialiteter vil rydde opp i dagens begreper som virker forvirrende på publikum. Det avgjørende er ikke antall spesialiteter, men vi mener Rådet for spesialistutdanning kontinuerlig bør vurdere antallet spesialistkandidater. Dette må sees i lys av Norges geografi og allmennpraktikerens rolle.
Omfattende informasjon er innhentet der fagmiljøene beskriver et treårig fulltids studieopplegg for de nevnte fagområdene. Det er imidlertid ikke opp til disse alene å beskrive avgrensingen mellom spesialist- og allmennpraksis. På dette punktet har NTF definitivt en rolle å spille, og hovedstyret konkluderte i sitt junimøte med at representantskapet ikke har fått anledning til å diskutere dette på et bredt grunnlag. Det legges opp til en innledende diskusjon før representantskapet settes, der det stilles spørsmål ved om lærestedene «leverer varen» i den forstand at grunnutdanningen ruster nye kolleger til oppgavene som venter rundt om i landet. Gjennom denne debatten ønsker vi å rette søkelyset på allmenntannlegens rolle. Den påvirkes av flere forhold. Tannpleiernes kompetanse øker gjennom treårig bachelorutdanning. Trygden stiller egne kompetansekrav ved implantatbehandling, noe som ikke er nytt, men som får større betydning etter innføringen av rehabiliteringsordningen for periodontittpasientene. Trygdens rolle i fremtiden er ikke avklaret, og blir det heller ikke før lovarbeidet fra Seierstad-utvalget er politisk behandlet. Det vi kan si i dag, er at trygdeytelsene til tannbehandling er fordoblet på få år.
Kompetansekravene er som Gerner helt riktig presiserer, ikke kun knyttet opp til godkjente spesialiteter, idet også dagens spesialutdanning i protetikk gir den tilleggskompetanse som trygden krever. Ikke desto mindre finner hovedstyret behov for innspill fra representantskapet i forbindelse med avgrensingen mellom allmennpraktikerens og spesialistens rolle. Dette er som nevnt et ledd i utredningsarbeidet vi har påtatt oss. Gerners beskrivelse av rolledelingen er forøvrig helt i tråd med den situasjon jeg ser for meg.
Det legges ikke opp til at representantskapet skal endre sitt tidligere vedtak. Hensikten er å få innspill til det pågående utredningsarbeidet. Vi ser ikke at dette vil trenere arbeidet vesentlig, og har merket oss at sekretariatslederen i Rådet for spesialistutdanning av tannleger legger vekt på vedtak i NTFs representantskap.
På denne bakgrunn vil jeg berolige Bent Gerner og andre som har reagert negativt på nevnte protokollutkast. Jeg er opptatt av at medlemmene i det sittende styret skal få anledning til å uttrykke seg impulsivt under diskusjonene. Jeg er også opptatt av at samtalene skal lede frem til operative vedtak. Nå ser jeg frem til en fruktbar debatt i representantskapet som kan sette oss i stand til å sluttføre utredningsarbeidet om eventuelle spesialiteter i protetikk, endodonti og kjeve- og ansiktsradiologi.