NTFs informasjonsmøte 2004
Seierstadutvalget: Nå utformes framtidens tannhelsetjeneste!
Seierstadutvalget – eller Lovutvalet for tannhelsetenesta (LUT) – ble oppnevnt i statsråd 5. mars for å vurdere det offentlige engasjementet på tannhelsefeltet. Utvalget skal se på organiseringen av offentlige tannhelsetjenester, hvem som skal ha vederlagsfri tannbehandling, spørsmålet om egenbetaling, hvilke trygderefusjonsordninger vi skal ha og muligheten for enhetlige takster. Dessuten har Stortinget vært særlig opptatt av samarbeidet mellom offentlig og privat sektor og den private sektors bidrag til å løse offentlige tannhelseoppgaver. LUT skal også foreslå nødvendige lovendringer som kan ivareta de forslag man velger å legge fram i innstillingen, som skal foreligge i mai 2005.
NTF har synspunkter på de aller fleste av de forhold som LUT må diskutere seg gjennom. Hva er egentlig NTFs tanker om mulige løsninger på problemene i dagens tannhelsetjeneste? Og hvordan harmonerer dette med de signaler vi får fra LUT?
Hovedstyremedlem Richard R. Næss
Når skal det betales merverdiavgift i tannlegevirksomhet?
Finansdepartementet (FIN) har foreslått at det skal gjøres et unntak fra hovedregelen i merverdiavgiftslovens § 5b for «tannlegers utleie av utstyr mv.». Unntaket skal omfatte både utleie av utstyr, tilgang til pasientportefølje, utnyttelse av goodwill o.l. Det skal i utgangspunktet gjelde for mindre tannlegepraksiser der praksiseier også benytter tannlegeutstyret i egen virksomhet til selv å yte tannhelsetjenester i praksisen. FIN har ikke funnet grunnlag for å unnta foretak som kun driver virksomhet med profesjonell og forretningsbasert utleie, uavhengig av om utleieren har tannlegebakgrunn eller ikke. Både praksiseier og assistent må være selvstendig næringsdrivende. Offentlig tannhelsetjenestes utleie av lokaler og utstyr skal også omfattes av unntaket.
I NTF er behovet for et fullstendig bransjefritak fra merverdiavgiftsloven blitt sterkt poengtert. Et begrenset unntak som i FINs forslag vil medføre forskjeller innad i bransjen mellom assistenttannlege hos mva-pliktige og –fritatte praksiseiere. Dette kan føre til dyrere tannhelsetjenester for pasienter i de praksiser der eier ikke selv praktiserer, fordi honorarene må dekke de økte kostnadene som merverdiavgiften innebærer. Saken har vært til høring i lokalforeningene, og når Landsmøtet åpner er det to uker siden NTF avga sin høringsuttalelse. Hva ble egentlig «enden på visa» fra vår side, og hva skjer videre framover?
Hovedstyremedlem Kari Odland
Kompetansekrav ved tannbehandling med offentlig støtte
Nye trygdeordninger skal være et gode for befolkningen. Men hva når det knyttes krav til ordningene som fører til at behandlingstilbudet både begrenses og sentraliseres – kan det være i befolkningens interesse? Og hva med lovgivers intensjoner, oppfylles disse ved å gjøre et nytt tilbud så vanskelig tilgjengelig at det kun benyttes i begrenset omfang? Riktignok begrenses dermed også det offentlige Norges kostnader, men det var trolig ikke meningen at resultatet skulle bli slik.
Dette har blitt situasjonen ved rehabiliteringsbehandling med implantater etter tanntap med periodontitt. Kun godkjente spesialister i oral kirurgi/medisin og i kjevekirurgi kan sette inn implantatene for trygdens regning. Og protetikken, ja den må lages av protetiker. Ingen av disse spesial(ist)gruppene finnes det særlige mange av spredt utover fedrelandet. Tvert imot er de relativt sentralisert. Da begrenses tilbudet til befolkningen. I NTF har vi gått så langt som å si at dette er distriktsfiendtlig! Takstene for kjeveortopedi innebærer at selv enkel kjeveortopedisk behandling må utføres av kjeveortoped hvis den skal utløse trygderefusjon, og gjør det uinteressant for offentlige tannleger å utføre denne typen behandling. Dette kan da ikke være meningen! Hvilke kompetansekrav bør vi ha der det gis offentlig tilskudd til tannbehandling? Hva gagner befolkningen, tannlegene og staten best?
NTFs president Carl Christian Blich