Epidemiologi

Revidert utgave

Målgrupper for boken Epidemiologi er medisinerstudenter, studenter ved helsefaghøyskolene og studenter i samfunnsfag og statistikk. Forfatterne har til hensikt å gi leserne en elementær innføring i epidemiologi og epidemiologisk forskningsmetode. Faget er ikke definert etter hvilke metoder som benyttes, men etter sitt formål, nemlig å finne årsaker til sykdom og derved gjøre det mulig å drive forebyggende og helsefremmende arbeid. Gjennom eksempler på epidemiologiens nytte i samfunnsmedisin ønsker man å bidra til at epidemiologisk kunnskap utvikles videre.

Første utgave av Epidemiologi kom ut på Ad Notam Gyldendal i 1998. I 3. utgave er det foretatt omfattende revisjon og oppdatering av boken, som nå består av tre deler. I første del introduseres grunnleggende epidemiologiske prinsipper (kapittel 1 – 10). Det legges vekt på valg av problemstilling, valg av studiedesign og valg for å unngå systematiske feil. I del 2 omtales infeksjonsepidemiologi, genetisk epidemiologi, miljøepidemiologi, perinatal epidemiologi og klinisk epidemiologi (kapittel 11 – 15). Del 3 er praktisk rettet og inneholder kapitler om gjennomføring av epidemiologiske undersøkelser og om anvendelse av den epidemiologiske kunnskap (kapittel 16 – 20). Blant annet stilles det spørsmål om vi kan stole på forskerne. Andre vanskelige tema så som risikovurdering, risikohåndtering og risikokommunikasjon drøftes i lys av epidemiologiske forskningsresultater.

Boken har en pragmatisk heller enn en teoretisk tilnærming til stoffet. Den har detaljert innholdsfortegnelse, stikkordregister, og gode forslag til videre lesning, samt en litteraturliste hvor referansen til «A Dictionary of Epidemiology» (Last 1988) burde vært oppdatert til 4. utgave (2001). Boken er skrevet i lett forståelig språk og krever lite eller ingen forhåndskunnskaper i epidemiologi og statistikk. Utstrakt bruk av eksempler er til god hjelp, men misvisende når risikodifferansen mellom rater på 10 % og 2 % sies å være 8 % istedenfor 8 prosentpoeng. Trykk og innbinding er av god kvalitet, og det er få trykkfeil.

Innholdsmessig og pedagogisk oppfyller boken sin intensjon som grunnbok for medisinerstudenter, studenter ved helsefaghøyskolene og studenter i samfunnsfag og statistikk, men ikke for tannlege- og tannpleierstudenter. Del 1, kapitlet Klinisk epidemiologi i del 2, samt del 3 er mest relevante for odontologistudenter, dvs. kapitlene som behandler generelle epidemiologiske metoder og prinsipper, og listen med anbefalt litteratur for videre lesning. «Odontologi» nevnes bare én gang, og det forekommer ikke odontologiske eksempler. Altså kan boken anbefales som innføring i generell epidemiologi, men tannlege- og tannpleierstudenter trenger supplerende litteratur for å dekke de metodologiske tilpasninger som kreves for epidemiologiske studier av orale sykdommer og tilstander.