Periodonti for tannhelsesekretærer

Hvorfor skal tannhelsesekretærene gå på kurs i periodonti?

– Tannhelsesekretærene blir mer og mer aktive i behandlingssituasjonen, slik jeg opplever det. Jeg er tilhenger av å delegere i størst mulig grad, noe flere med meg har gjort i mange år. Det foregår mye kunnskapsoverføring fra tannlegen til sekretæren ved stolen, kontinuerlig og daglig, men det er naturlig å øke kunnskapsnivået til tannhelsesekretærene mer formelt i form av kurs også. Med dette som bakgrunn har NTF tatt initiativet og bedt meg lage et heldagskurs i perio for tannhelsesekretærene i forbindelse med januarkursene neste år.

– Opplever du at alle tannleger er enige med deg i dette?

– Nei, jeg vet at mange ikke er enige med meg. Men motstanden uttrykkes sjelden høyt og tydelig, eller direkte til meg. I vårt lille miljø er det som regel slik at de som deler syn snakker sammen og uttrykker sin skepsis overfor de andre til sine meningsfeller. Jeg hører til blant dem som mener at det er viktig å øke kunnskapsnivået til alle i teamet, både for at hverdagen skal bli mest mulig interessant for alle og for at tannlegen skal kunne konsentrere seg om de oppgavene man må være tannlege for å utføre, og delegere mest mulig av det andre.

– Hvordan tenker du å legge opp dette kurset?

– Jeg starter med en kunnskapsdel, hvor jeg legger spesiell vekt på det nyere forskning har vist om sammenhengen mellom systemiske lidelser og periodontitt. Tannhelsesekretærene er ofte de som har aller mest med pasientene å gjøre, og de har dermed en viktig rolle å spille som formidlere. De må være med på å underbygge tannlegens budskap om sammenhengen mellom for eksempel røyking og periodontitt.

I tillegg er det mye annet i den nyere forskningen som det er både nyttig, morsomt og viktig for tannhelsesekretæren å kunne, slik at hun kan være med på kunnskapsoverføringen til pasienten på selvstendig grunnlag, og ikke bare gjenta det tannlegen sier.

Jeg kommer også til å si en del om årsakene til periodontitt og patogenesen. Eller med andre ord, hva skyldes periodontitt, og hvilke faktorer påvirker sykdomsutviklingen? Hva skjer inne kroppen, på cellenivå? Jeg kommer til å begynne relativt grunnleggende, slik at alle kan være med fra starten av, uansett hva de har av tidligere kunnskaper, og så går jeg nokså bratt oppover. Alle skal lære noe nytt denne dagen, det skal ikke være en ren repetisjon av det alle vet fra før.

Etter hvert går jeg over til diagnosedelen. I dag er det tannpleiere og tannhelsesekretærene som i ulik grad tar seg av recall-pasientene, og det er ofte de som tar seg av puss og rens i vår praksis i hvert fall. Da er det viktig at de har kunnskaper nok til å se og fange opp ting som ikke er oppdaget før, og varsle tannlegen om det de finner. De må vite hva som er noe, og hva som ikke er noe.

Til slutt vil jeg ta for meg selve behandlingen. Hva er det mulig å gjøre, hvilke nye teknikker har vi i behandlingen av periodontitt? Jeg kommer til å bruke bilder og en rekke med kliniske kasus for å vise dette.

Og så kommer krydderet, nemlig plastisk kirurgi og mulighetene for korreksjon av bløtvevsdefekter, gjerne av estetiske årsaker. Akkurat det gir jeg en times smaksprøve på for sekretærene på årets landsmøte også.

– Er dette et kurs for alle tannhelsesekretærer?

– Ja, definitivt. Periodontitt er noe alle allmennpraktiserende tannleger arbeider med og burde være oppdatert på, og dermed noe alle sekretærer også trenger kunnskaper om.

– Har du noe du vil si til alle landets tannleger, for å få dem til å sende sekretærene på kurs i periodonti?

– Ja, jeg vil gjerne si at det er viktig å satse på kompetanseheving for hele teamet. Vi må kurse og engasjere og oppfordre hjelpepersonellet til å være med i behandlingen. Da blir den kliniske hverdagen bedre for alle. Dessuten kan tannlegene oppfordre sekretærene til å skrive gode notater når de er på kurs, så kan de igjen lære bort det de har lært til de andre når de kommer tilbake. Da må tannlegen følge med også, for det er helt sikkert noe nytt å lære for ham og henne også.

Det verste jeg hører er at folk ikke har ikke råd til å reise på kurs. Da har folk misforstått. Det er klart vi driver med helse, men vi driver også forretning. Og for å tjene penger må man bruke penger. Jeg synes ikke det er noe galt i å si det.

– Hvor jobber du selv?

– Jeg jobber i en større praksis ved Stavanger. Vi er åtte tannleger, fire tannpleiere og fjorten sekretærer. Selv er jeg snart ferdig med spesialistutdanningen i periodonti. Siden 2001 har jeg pendlet til Bergen tre dager i uken. Du kan godt si at jeg brenner for desentralisert videreutdanning. Å ta videreutdanning i Norge i dag er ekstremt vanskelig og forbeholdt de geografisk privilegerte. Slik burde det ikke være. Det er relativt greit for dem som bor i Oslo og Bergen, men for alle andre er det vanskelig. Svenskene har klart det der mye bedre. De har i det hele tatt en helt annen mentalitet når det gjelder å dele kunnskap. Jeg opplever den svenske odontologiske kulturen som svært inkluderende, mens vi her til lands er mer ekskluderende. Vi må bli flinkere til å invitere folk inn, eksponere oss, hjelpe hverandre og dele kunnskap. Vi må bli mer åpne og gå inn for å gjøre hverandre bedre, sier Eirik Salvesen, som nå gjør sitt for å trekke tannhelsesekretærene opp på et høyere kunnskapsnivå.