Husk papillene

Ordinær kjeveortopedisk behandling av godt voksne dreier seg ofte om trangstilling eller spredning av tennene. Foredragsholderen la spesielt vekt på tannmorfologi og viste hvordan han med «stripping» før behandling reduserte den mesio-distale bredden på tennene, både for å få mer plass og papiller som utfyller approksimalrommene. Ved trangstilling i underkjevens front kan vi stå overfor valget å fjerne en incisiv eller å skape plass. – Jeg foretrekker i de fleste tilfeller stripping som gir et stabilt og estetisk tilfredsstillende resultat sa Zachrisson, og viste flere kasus der han demonstrerte dette.

Han minnet også om betydningen av at pasienten viser overkjevens fortenner ved tale. Fordi bløtvevet «siger» etter som årene går, vil de fleste vinne på å få forlenget spesielt centralene, enten protetisk ved laminat eller ved ekstrusjon hvis det likevel skal utføres kjeveortopedisk behandling i overkjeven. En test er å be pasienten si Emma, da bør 1 – 2 millimeter av tennene være synlig hos voksne mellom 40 og 60 år.

Preprotetisk behandling

Ved protetisk behandling, og særlig ved totalrehabilitering av tannsett, kan kjeveortopeden bidra til å få et mer tilfredsstillende resultat av den protetiske løsningen, for eksempel ved å rotere og/eller flytte aktuelle pilartenner. Det ble vist flere kasus, blant annet ett der problemene stod i kø. Pasienten hadde kryssbitt, underbitt, rotasjoner av tenner og sterk tannslitasje. Her ble det blant annet åpnet opp for å få plass til tre premolarer på hver side i overkjeven, og resultatet var stabilt etter 10 år, bortsett fra at to broer var ødelagt på grunn av pasientens bruksisme. Men laminatene i overkjevens front hadde overlevd.

– Hemmeligheten med laminater er at de bondes til emalje, at de avsluttes supragingivalt og at de er ultratynne, det vil si 0,2 millimeter, sa kjeveortopeden, som har lært disse reglene i sitt kurssamarbeid med svenske Sverker Toreskog.

Periopasienter

Kjeveortopeden kan også trå til når pasienter med alvorlig periodontitt og tannvandringer skal rehabiliteres. Først må periodontitten behandles, noe som kan ta 6 – 9 måneder før den er under kontroll, slik at tennene kan flyttes i et friskt periodontium. Etter avsluttet kjeveortopedisk behandling må resultatet stabiliseres med limt «retainer» på livstid.

Også her tar Zachrisson i bruk strippeteknikken som et ledd i behandlingen. Forskning har vist at avstanden fra kontaktpunkt til ben har betydning for tannkjøttspapillen. Hvis avstanden er 5 millimeter eller mindre, har vi en papill som fyller mellomrommet i nesten 100 % av tilfellene. Hvis avstanden er 6 millimeter, er antallet intakte papiller redusert til 56 %, noe som selvsagt har stor betydning hos pasienter med stor bennedbrytning. Ved å strippe og flytte kontaktpunktet, kan man fjerne det «svarte triangelet» og dermed få et resultat som er bedre både helsemessig og estetisk.

Kjeveortopedisk ben

– Kjeveortopedisk behandling er den beste måten å bygge opp ben på før implantatbehandling, sa Zachrisson og fortalte begeistret om kjeveortopedisk ben (Fig. 1). Når en tann ekstruderes, følger benet med. I tilfeller hvor tenner er for dårlige til å bevares, kan man simpelthen foreta en «kjeveortopedisk ekstraksjon» og dermed øke den vertikale benhøyden, slik at implantatskruen får plass. Det er også mulig å øke bredden på kjevekammen ved tannforflytning i horisontalplanet.

«Will you still treat me when I’m 64?»

Svaret er ja, og tradisjonen tro ble Bjørn Zachrissons foredrag avsluttet med musikk som er knyttet til budskapet. For å nyansere dette oppsummerte han slik: Det går bra å behandle i høy alder, men behandlingsmålene må ikke strekkes for langt. Vær forsiktig med å ekstrahere underkjeveincisiver, bruk god strippeteknikk, og husk at det finnes enkelte «slow movers» blant de godt voksne.