Artikler i Tidende skal telle

Et år er gått siden jeg på denne plassen, i Tidende nr. 17, 2003, sendte ut en etterlysning: I redaksjonen savnet vi både fagartikler og annet fagstoff. Selv om våre problemer ble formidlet til fakultetene, kom det bare noen få artikler i løpet av våren. Vi fikk dessuten høre både direkte og indirekte at man faktisk frarådet unge forskere å skrive for norske fagtidsskrifter. Dette har også vært sagt tidligere, men situasjonen var nå blitt mer akutt som følge av nye regler knyttet til publisering som universitetene er i ferd med å innføre. I tillegg til merittering ved ansettelser blir det også koblet økonomi til kvalitetskrav og publiseringsform. Da er det i praksis publisering i internasjonalt anerkjente tidsskrifter som gjelder – de nasjonale tidsskriftene blir i fagmiljøene ikke vurdert som aktuelle medier.

I løpet av våren hadde vi i redaksjonen så lite fagstoff at vi måtte kjøpe tidligere publiserte fagartikler fra internasjonale tidsskrifter, og en ny lederartikkel (Tidende nr. 8, 2004), ble formet som en bekymringsmelding til universitetene, som ifølge loven blant annet er pålagt «ansvar for å gi tilbud om etter- og videreutdanning på sine fagområder». Samtidig tok jeg kontakt med bladet Forskerforum, som foretok et intervju med meg i sakens anledning. Fra Universitetet i Oslo, ved rektor Underdal og universitetsdirektør Harlem, kom det raskt svar på bekymringsmeldingen der de uttrykte forståelse for vår bekymring. De ville imidlertid:

«få opplyse om at vitenskapelige artikler i Den norske tannlegeforenings Tidende gir økonomisk uttelling i Universitetet i Oslos interne fordelingsmodell basert på forskningspublikasjoner. Slik denne modellen nå er utformet, inneholder den økonomisk insentiv til å publisere vitenskapelige artikler i Den norske tannlegeforenings Tidende på linje med i øvrige vitenskapelige tidskrifter. Når dette er sagt, må vi understreke at modellen vil bli gjenstand for videreutvikling og justeringer i årene som kommer».

Videre presiserer Bergensfakultetet nå i sin veiledning til forskerkandidater at det gis ett studiepoeng for å skrive i et nordisk nasjonalt tidsskrift. Maksimalt to poeng kan oppnås på denne måten.

Arbeidet i redaksjonen med å gjøre universitetene og fagmiljøene oppmerksomme på hvilke problemer man som nasjonalt fagtidskrift står overfor, synes derfor i noen grad å ha lykkes. Vi har likevel ikke mottatt mer enn 17 originalartikler i løpet av 2004. De to nordiske temaheftene og kjøp av eller tillatelse til fritt å trykke tidligere publiserte artikler, har imidlertid reddet situasjonen.

I 2005 blir antallet utgivelser av Tidende redusert til 15, hvorav 12 er planlagt som ordinære hefter med en kombinasjon av fagartikler og annet relevant stoff. Årets to første hefter er nordiske temanumre om akutte situasjoner i tannlegepraksis. Å fylle de neste 10 heftene med aktuelle og kvalitetssikrede fagartikler er redaktørens oppgave og største utfordring i året som kommer. Til det trenger jeg imidlertid hjelp fra fagmiljøene. Jeg kan forstå at de vitenskapelig ansatte, som i hovedsak er våre leverandører av fagstoff, ikke prioriterer å skrive for vårt tidsskrift slik systemet fungerer i dag. Utfordringen må derfor bli å påvirke systemet og miljøene slik at de belønningsordningene som faktisk er der, fungerer i virkelighetens verden. La det telle at de forskningsresultater og den kunnskap som de odontologiske fakultetene besitter, formidles til dem som i sitt daglige arbeid skal bruke denne kunnskapen.

I arbeidet med å skaffe flere artikler til Tidende er det viktig å ikke glemme dem som faktisk skriver for tidsskriftet, og jeg vil gjerne benytte anledningen til å sende en spesiell takk til våre artikkelforfattere, våre fagkonsulenter og alle øvrige bidragsytere. Samtidig ønsker vi i redaksjonen våre lesere en riktig god jul og et godt nytt lese-, skrive- og arbeidsår 2005.