Blir vi historieløse?

Etthundre og fjorten år er snart gått siden Tidende kom ut første gang. Noen færre årganger fyller hyllene i redaksjonen og på presidentens kontor – i krigsårene var det et opphold i de ordinære utgivelsene. De første årgangene er naturlig nok tynne og små, etter hvert øker både tykkelse og størrelse, og layout og papirkvalitet har også endret seg mye opp gjennom årene. Ikke minst har det skjedd store endringer i løpet av de siste 10 – 15 år, med avansert men forenklet trykketeknikk, bruk av farger og dessuten utlegging av hele tidsskriftet på Internett, der artikler og alt stoff for øvrig er søkbart. Og fra at bladets innhold i mange år i hovedsak ble produsert av en tillitsvalgt redaktør, har Tidende nå en stab på fire personer: redaktøren som er ansvarlig for tidsskriftets innhold og redigering, en journalist som dekker så vel fag som helse- og tannhelsepolitisk stoff, en redaksjonssekretær med ansvar for produksjonen og en markedskonsulent som tar seg av annonsesalget. Tidsskriftet redigeres nå etter den såkalte redaktørplakaten, dvs. at redaktøren «har det fulle og hele ansvar for hva som står i bladet». Fagstoffet, som sammen med det standspolitiske stoffet skal utgjøre kjernen i bladet, kommer stort sett fra de odontologiske fakultetene, men gjennomgår vanlige internasjonale rutiner for kvalitetssikring i tillegg til den redaksjonelle bearbeidingen.

Så det har skjedd mye i Tidendes historie. For den som tar seg tid til å bla i de gamle årgangene, er det imidlertid interessant å se at temaer og problemstillinger som opptar oss også i dag, har gått igjen, år etter år. Teknikker og hjelpemidler i den praktiske utførelsen av faget er selvsagt blitt mer raffinerte, men overraskende mange tanker har vært tenkt før.

Dessverre er det de færreste av oss som har, eller tar seg tid til å gå tilbake i historien. I den informasjonsflommen vi står midt oppe i, har de fleste mer enn nok med å henge med, hva enten det gjelder å holde seg oppdatert faglig eller å følge med i nyhetsbildet. Tid til lesing av litteratur og andre fritidsaktiviteter trenger vi også. Faren for å bli historieløse er derfor stor. I dette nummeret av Tidende starter vi med en egen spalte der vi presenterer klipp eller sammendrag av stoff fra tidsskriftet for 100, 50 og 10 år siden.

Som det vil fremgå av klippene i dette nummeret, så hadde det faktisk skjedd en del når det gjaldt fjerning av tannstein fra 1904 til 1954. Derimot er Tidendes nylig opprettede, og i 2003 utdelte pris for beste fagartikkel for å oppmuntre til skriving av oversiktsartikler, ingen ny idé. Allerede i 1904 støttet Tidendes redaktør, Olaf Grythe, initiativet fra Odontologisk Tidsskrift om en «pristäflan» idet han håpet det ville virke «ansporende paa den litterære virksomhet». Og utredninger og forslag til stimuleringstiltak for å bedre spredningen av tannleger var tema i Tidende også for ti år siden. Som det er nå.

I vår avanserte verden kan det være både underholdende og nyttig å gå tilbake i historien. Mye har skjedd, men vi har kanskje ikke forandret oss så mye som vi av og til tror?