Overvåkning, diagnose, rapportering og oppfølgning

Det kan være vanskelig å gjenkjenne et biologisk angrep dersom det skulle inntreffe. Siden tannleger har medisinsk utdannelse og erfaring og ofte kan være eneste representant fra helsevesenet i et område, kan de tjene som viktige observatører for overvåking av mulig bioterrorisme. Med effektiv utdannelse, trening og planlegging kan tannleger også spille en sentral rolle ved slike angrep (6). Ofte vil de første manifestasjonene på en mikrobiologisk skade vises på hud og slimhinner (7). Tannleger kan identifisere slike tilstander i tillegg til å observere pasientenes oppførsel. Observasjoner som tyder på eksponering for biologiske agens bør rapporteres til helsemyndighetene (8). Saliva- og neseprøver kan også samles for laboratorieanalyser både i forbindelse med diagnoseutredning og behandlingsoppfølgning. Tannleger kan henvise mistenkte tilfeller til de aktuelle spesialister for bekreftelse av diagnose og behandling av skade eller sykdom.

Immunisering

Dersom det skulle bli nødvendig å vaksinere befolkningen for å hindre spredning av en mikroorganisme, kan tannleger rekrutteres for å bistå arbeidet. I noen tilfeller kan leger og sykepleiere ikke ha kapasitet til å gjennomføre massevaksinasjoner i en akutt situasjon dersom det skulle bli aktuelt. Tannleger kan med minimal opplæring benyttes til å administrere vaksiner og dermed trygge gjennomføringen av et slikt massivt tiltak.

Medisinering

Dersom befolkningen trenger behandling, preventiv medisinering eller begge deler vil det bli behov for assistanse til apotek og depoter. Tannleger kan innkalles for å bistå utdeling og gi informasjon om bruk av antibiotika og andre medikamenter, samt hjelpe pasienter plaget med bivirkninger av slike medisiner eller vaksiner. For de mest aktuelle vaksiner og antibiotika, kan bivirkningene være alvorlige og medføre at personen dør (1). Nyutviklete medikamenter er i dag under utprøving. Antivirale midler, for eksempel, måtte tidligere gis intravensøst, men blir nå utviklet for å kunne gis som tabletter (3).

Prioriteringer

Når store mengder mennesker er skadet eller syke, vil helsesystemet kunne bryte sammen på grunn av overbelastning. I slike tilfeller vil pasienter måtte prioriteres etter skadenes omfang og alvorlighetsgrad. Spesialtrenede tannleger kan utføre slike oppgaver og dermed effektivisere de helsetjenester som utføres.

Behandling

Tannleger kan både behandle pasienter og assistere behandlende personell. Blant de tjenester tannleger kan yte eller assistere regnes kranium- og ansiktsskader, administrering av anestesi, applisering av venekateter, noen former for kirurgi og suturering etter skader eller kirurgi. Videre kan tannleger behandle sjokkpasienter, samle blodprøver, innhente anamnestiske data og utføre hjerte- og lungeredning.

I tilfeller hvor smittsomme sykdommer er identifisert, kan det bli aktuelt å avstenge et affisert område for en periode. Varigheten og omfanget av slike karanteneområder vil avhenge av infeksjonens inkubasjonstid, transmisjonsveier og hvor lenge mikroorganismen er infeksiøs. Dersom tannleger er tilgjengelig i slike områder (og ikke selv er affisert av sykdommen), kan de utføre nødvendige helsetjenester for personer i området.

Dekontaminering, smittekontroll og utstyr

Tannleger har mikrobiologisk utdannelse og erfaring fra smittevernarbeid. Denne kunnskapen kan nyttes i forebyggelse av smitte mellom personer også i katastrofeområder. Dekontaminering av skadde kan utføres av tannhelsepersonell. Tannklinikker har verdifullt smitteforebyggende utstyr som autoklaver og tørrsterilisatorer, engangsutstyr og sterilt vann, oralkirurgisk utstyr og førstehjelpsmateriell som kan benyttes i en katastrofesituasjon. Det ansees som svært sannsynlig at tannhelseklinikker kan benyttes som lokale «minisykehus» dersom et terrorangrep skulle inntreffe.

Identifisering

Tannleger har allerede spilt en viktig rolle i identifiseringsarbeidene etter terrorangrepene mot USA den 11. september 2001. De vil kunne få en sentral rolle i slikt arbeid også dersom massedødsfall skulle inntreffe.

Tiltak i USA

Omtrent 38 000 amerikanske helsearbeidere, inkludert tannleger og tannlegestudenter, har eller skal motta en spesiell 2-årig utdannelse med tanke på et fremtidig bioterrorangrep (9). Disse personene skal lære å gjenkjenne et bioterrorangrep, utføre de akutte tjenester nødvendig ved slike angrep, lære hvordan de kan delta i koordinerte tverrfaglige aksjoner ved folkehelsekatastrofer og terrorhandlinger og hvordan man best informerer helsemyndighetene når slike hendelser har inntruffet.

Situasjonen i Norge

Risikoen for et bioterrorangrep i USA er langt større enn i Norge (8). I løpet av 2001 og 2002 mottok Nasjonalt folkehelseinstitutt i Oslo over 100 mistenkelige pakker og konvolutter fra politiet. Heldigvis viste det seg at ingen av disse inneholdt farlige gjenstander. Umiddelbart etter 11. september var mange av forsendelsene åpenbart ment å skremme, men senere skyldtes de fleste henvendelsene misforståelser og angst hos befolkningen (10). Selv om det ikke ble sendt noen farlige agens i Norge, var hendelsene en tankevekker som viste at en beredskapsplan for bioterrorangrep mot Norge måtte utarbeides.

Folkehelseinstituttet har oppfordret helsepersonell om å være oppmerksomme på uvanlig fordeling av sykdomstilfeller med hensyn på tid, sted og person og på uvanlige kliniske manifestasjoner. Videre oppfordres det til å være oppmerksom på uvanlige mikrobiologiske agens og agens med uvanlige karakteristika (8). Et forslag til beredskapsplan er under utarbeidelse, men her er det enda ikke klart hvilken rolle tannleger vil få.

Selv om tannleger neppe vil få noen formelle instrukser i forbindelse med norske beredskapsplan mot biokriminelle handlinger, kan mange av de ovennevnte funksjoner likevel bli aktuelle. Mange av de agens som kan benyttes i biologiske angrep gir orale symptomer. Nylig ble det for eksempel rapportert om orale manifestasjoner (pemphigus vulgaris) etter miltbrannvaksine (11). Når miltbrannsporer svelges kan det oppstå kraftige skader på slimhinnen i munn og svelg (rødhet og hevelse) (12). Koppevaksine kan gi vesikkeldannelser på hud og slimhinner samt infeksjoner og skader på øyne (13, 14). Koppeviruset affiserer ofte oral slimhinne og er dermed en del av orale patogener (15). Tularemi kan smitte gjennom drikkevann, inhalasjon, kontakt med syke dyr og ved insektbitt. Orofaryngeal tularemi (faryngitt, magesmerter, diare og oppkast) etter vannbåren smitte er den vanligste form i Norge og i Tyrkia (16, 17). Manifestasjoner på tularemi i munn og svelgslimhinnen kan diagnostiseres av tannleger.

De biologiske agens som kan tenkes benyttet i terrorsammenheng inkluderer også modifiserte organismer som vi ikke kjenner i dag. Symptomene kan variere og inkludere manifestasjoner i munnhulen.

Selv om risikoen for erfaring med slike agens i Norge er liten, bør tannlegene være klar over at krigen mot terror også inkluderer vår profesjon.