Mangesidig brasiliansk norgesvenn
Hamilton Bellini er brasiliansk tannlege, med spesialisering i periodonti fra Oslo i 1973. Bellini er aktiv foreningsmann og tidligere lokal helsepolitiker og universitetsprofessor. Han kommer gjerne til Norge. Nå sist i slutten av januar da han kom for å hylle Per Gjermo som gikk inn i pensjonistenes rekker.
Hamilton Bellini er tannlege og periodontist med praksis i Jundiaí i delstaten São Paulo. Han er også foreningsmann, politiker og norgesvenn. Spesialistutdanningen har han fra Oslo. Foto: Gudrun Sangnes.
Du var med på å starte en forening for forebyggende tannhelsearbeid i Brasil. Kan du fortelle om det?
– Ja. Brazilian Organization for Preventive Dentistry ble dannet I 1981. Som følge av det var vi en gruppe på 27 tannleger som reiste fra Brasil til Skandinavia og England for å lære av andre lands erfaringer. Det har gått litt opp og ned med interessen for foreningen. Til å begynne med gikk det veldig bra, og i 1990 hadde vi to tusen medlemmer fra hele Brasil. Av totalt 150 000 tannleger. Men nå er tannlegene mest interessert i estetikk og implantater og det er vanskeligere å diskutere helse. Akkurat nå er vi nede i 1000 medlemmer, men vi arbeider for å øke medlemstallet igjen, selv om det er vanskelig.
– Hvilke aktiviteter driver foreningen med?
– Vi arbeider på tre områder. For det første er vi engasjert i å motivere folk ved utdanningsstedene til å ta dette med forebygging med i undervisningen. Der har vi lykkes.
Dessuten vil vi at de ulike tannlegeforeningene i Brasil skal inkludere forebygging som tema når de arrangerer kongresser. Ved siden av det arrangerer vi egne kongresser. Det skjer hvert annet år og på ulike steder i vårt store land.
Det tredje området vi jobber på er folkeopplysning om hygiene, kosthold og fluor, og i disse kampanjene bruker vi tv. Vi ønsker å fortelle folk at kariesfrie barn er mulig. Vi har også sett en nedgang i kariesforekomsten de siste 20 årene. Og nå bruker så og si hundre prosent av befolkningen tannkrem med fluor. I tillegg har 55 prosent av husstandene fluorid i drikkevannet. Der ligger vi nesten på verdenstoppen og er bare forbigått av USA. Nå skal det legges til at fluor i drikkevannet er noe vi bare har i byene og at det også er der myndighetene foretar sine målinger av tannhelse. Og vi skal ikke legge skul på at kariesforekomsten fortsatt er høy i Brasil. Vi har en befolkning på 170 millioner, der mange er fattige. Brasil er en stor sukkerprodusent, noe som gjør sukker til et billig næringsmiddel som mange tyr til. Også er den latinske kulturen veldig forskjellig fra den skandinaviske. Når alt er i orden slapper vi av, og vi går i hvert fall ikke regelmessig til tannlegen. Det gjør vi bare når det gjør vondt.
Hamilton Bellini (til høyre) var en av i alt syv personer som kom fra Brasil for å delta da professor Per Gjermo ved Avdeling for periodonti ble hedret med et seminar og en middag da han formelt gikk av med alderspensjon. Her med to av de andre som også var Gjermos «disipler». Fra venstre Cassiano Rösing, Rui Opperman og Per Gjermo. Foto: Gudrun Sangnes.
– Men alle har tannbørste?
– Ja, en husundersøkelse som ble gjort i forbindelse med planleggingen av et skoleprosjekt skulle avdekke hva folk hadde av tannhelseutstyr. Det viste seg at så godt som alle kunne vise at de hadde både tannkrem og tannbørste til alle husstandsmedlemmer. I forbindelse med undersøkelsen fikk alle en ny tannbørste mot fremvisning av den gamle. Videre viste det seg at så mye som 30 prosent hadde tanntråd i huset. Men vi vet ikke hvor mange som bruker den.
– Finnes det en offentlig tannhelsetjeneste i Brasil?
– Det er et slags offentlig system for skolebarn enkelte steder, men langt fra over hele landet. Dessuten har vi et forsikringssystem som jeg ikke liker. Det er en privat trygdekasse som opererer i storbyene og som tviholder på utbetalingene og bare driver med ren profitt for øyet.
– Hva har din politiske karriere gått ut på?
– Jeg var helseminister i hjembyen min Jundiaí i en periode på seks år. Det er en by med 400 000 innbyggere i delstaten São Paulo. Da fikk jeg blant annet stengt et medisinsk fakultet som ikke var bra nok og likeledes et sykehus. Sykehuset har imidlertid åpnet igjen, og er nå modell for offentlige sykehus i regionen.
– Du har undervist ved en tannlegehøyskole også?
– Ja, fra 1961 og til jeg gikk av med pensjon i 1992. Først som instruktørtannlege, siden som amanuensis og professor. Nå jobber jeg bare som privatpraktiserende tannlege, i en praksis sammen med to andre tannleger. Det er for øvrig min kone og sønn. Ved siden av driver jeg litt kursvirksomhet i Portugal og Spania og i andre Latin-Amerikanske land som Argentina, Chile, Uruguay og Paraguay.
– Og du holder kontakten med Norge?
– Ja, samarbeidet med Norge har alltid vært en fornøyelse og vi har hatt utveksling av fagpersoner begge veier og drevet felles forskningsprosjekter. Dessuten har det vært drevet mye kursvirksomhet i Brasil med norske krefter. Det var slik jeg kom i kontakt med Norge første gang, gjennom Jens Wærhaug som jeg alltid har vært en sann tilhenger av. Brasiliansk odontologi har forresten forandret seg mye siden den gangen på 70-tallet. Nivået er blitt mye høyere, men det varierer fortsatt en god del. Vi har 134 utdanningssteder som utdanner ni tusen tannleger i året, så det skal godt gjøres at alle stedene er like gode. Men generelt sett har vi fått en bedre tannlegeutdanning. Det skyldes ikke minst informasjonsteknologien som gir oss tilgang på alt av engelskspråklig litteratur, og kanskje ikke minst at vi driver mye med egen forskning, avslutter Hamilton Bellini.