Nytt implantat – kortere behandlingstid

Presisjon er viktig for tannleger og for forskere og presisjon er også viktig i publisering. Det er derfor trist at jeg registrerer at et intervju med meg i NTFs Tidende nr. 1, 2004 på grunn av manglende presisjon, har irritert og oppbrakt en av mine lærere fra studietiden, Kjell Norman-Pedersen. Jeg registrer også at han fremdeles har evne og vilje til å spissformulere, men jeg forundrer meg over nivået på karakteristikkene han gir i dette leserinnlegget, sett i lys av hva de baseres på.

Norman-Pedersen refererer primært til første setning i ingressen i intervjuet hvor det står «For tolv år siden var forskning på biomaterialer og implantater helt nytt i Norge, og professor Jan Eirik Ellingsen var så å si alene om å drive med dette ved Det odontologiske fakultet i Oslo.» Som flittig skribent, også i NTFs Tidende, vet Norman-Pedersen meget godt at det er stor forskjell på hva man selv skriver i artikler, kronikker eller leserinnlegg og hva som gjengis i et intervju, for ikke å nevne hva som måtte stå i en ingress for å fange lesernes interesse. Den nevnte setningen er ikke noen påstand jeg kommer med.

Intervjuet med undertegnede ble gjort i en hektisk uke før jul og en rask gjennomlesning av intervjuet ble likeså gjort med fokus på hva som var gjengitt som mine uttalelser. Ingressen, som ikke er en del av intervjuet, ble det dessverre ikke fokusert på ved gjennomlesningen og slik som den kom på trykk er den beklagelig misvisende. Den upresise setningen i ingressen er basert på en misforståelse: Det aktuelle implantatprosjektet som var fokus for intervjuet ble startet for tolv år siden (ikke all implantatforskning ved DOF), og fra å være en 1 – 2 personers gruppe er vi nå en forskningsgruppe på 10 personer (undertegnede var ikke alene om å drive implantatforskning ved DOF for 12 år siden).

Som det fremgår av Norman-Pedersens leserinnlegg har det selvfølgelig vært arbeidet med implantater og biomaterialer ved Det odontologiske fakultetet i Oslo før min tid og i enhver forsknings- og undervisningssammenheng refereres det selvfølgelig også til tidligere arbeider ved vårt fakultet og fra andre. Det aktuelle intervjuet var imidlertid ikke et intervju om implantologiens historie, men om et konkret forskningsprosjekt som har vært pågående ved vår fakultet de siste 12 år. Fra in vitro studier på laboratoriebenken via en rekke dyrestudier i Oslo, Gøteborg og i USA har dette prosjektet nå gått over i en klinisk fase ved at det er igangsatt kliniske studier ved 6 universiteter i USA og to i Europa i tillegg til en storstilet multisenterstudie som involverer over 70 klinikker i Skandinavia, England, Tyskland, Spania, Frankrike og USA. Dette prosjektet som omhandler en modifisering av titanoksydoverflaten med fluor ble etablert gjennom et samarbeide mellom professor Gunnar Rølla og undertegnede. Som en fortsetting av dette prosjektet er det gjennom de senere år etablert en forskningsgruppe ved Klinisk forskningslaboratorium som har fokus på benregenerasjon rundt biomaterialer. Satsningen ved Klinisk forskningslaboratorium har vært genrerøst støttet både av fakultets- og instituttledelsen ved Det odontologiske fakultetet og vår gruppe arbeider så langt jeg har registrert, i harmoni ved siden av andre implantatrelaterte prosjekter ved fakultetet.

Gruppen arbeider med høy aktivitet og med både nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Som et resultat av denne satsningen ble det vitenskapelige nivået til vår forskningsgruppe evaluert til «Excellent» (som en av fem forskningsgrupper i landet, og den eneste innen odontologi) ved Norges forskningsråds store evaluering av norsk klinisk medisinsk forskning som ble presentert i januar 2004.