NICO- hva er det?

«Neuralgia-Inducing Cavitational Osteonecrosis – G.V. Blacks glemte sykdom?» var den imponerende tittelen på professor Leif Tronstads åpningsforedrag. Mange lurte nok på om de tidligere hadde sovet i timen, men Tronstad kunne berolige forsamlingen. Begrepet, greit forkortet til NICO, er beskrevet av Bouquot i 90-årene, og er ganske nytt og foreløpig ikke særlig kjent i tannlegeverdenen. Noen tannleger har imidlertid møtt pasienter med kroniske smerter som mener å ha denne diagnosen, som beskrives av Bouquot som små, lokaliserte infarktdannelser med påfølgende nekrose og smerter i kjevebenet, men som ikke kan sees på røntgenbilder. Tronstad summerte opp dagens kunnskap om smertetilstander i munnhule og kjever, og konkluderte med at NICO ikke er en reell diagnose, men at ulike tilstander i kjeve og tenner, f.eks. et restgranulom, en pulpitt eller dysfunksjon i nerver kan gi kroniske smerter som er vanskelige både å diagnostisere og behandle.

Bleking – et stadig aktuelt tema

Når skal vi bleke og når skal vi la være, spurte laboratorieleder ved NIOM, Jon E. Dahl. Når er det hvitt nok og hva med etikken? Det er viktig å sette en grense og å ikke være med på å skape et behov, mente han og viste eksempler på amerikansk og annet reklamemateriell for bleking. Virkemåte, metode og produkter for ekstern og intern klinikkbleking ble gjennomgått så vel som tannlegestyrt hjemmebleking og hjemmebleking ved bruk av håndkjøpspreparater. – Husk at oblitererte tenner og tenner med misfarging som følge av metalljoner ikke lar seg bleke, advarte han. Han minnet også om at belysning ikke har noen dokumentert effekt på blekeprosessen, og viste eksempel på at grenseverdien for skadelig UV-stråling overskrides etter tre minutter. For pasientene er det også viktig å bli minnet om at de ikke kan røyke og drikke te eller kaffe etter blekingen. Og det må heller ikke legges fyllinger basert på plastmaterialer før etter to uker. – Det er også lov å fraråde bleking hvis man ikke kan gå god for den odontologiske diagnosen som må ligge til grunn, og ved hjemmebleking er det bedre å bruke lav konsentrasjon (10 prosent karbamidperoksid) i lenger tid enn høy konsentrasjon av blekemiddelet, avsluttet han.

Se opp for peri-implantitt

– Vær obs, det er stor forskjell på periodontitt og peri-implantitt. Implantater er dårligere rustet mot infeksjon enn tenner og en ubehandlet peri-implantitt kan progrediere svært fort. Det er derfor viktig med nøye oppfølging av implantatpasienter, både klinisk, med lommedybdemåler og røntgenologisk, med sonden på plass. Dette var hovedbudskapet til professor Tord Berglund fra Gøteborg, som blant annet viste resultater fra flere hundeforsøk med karakteristiske kraterlignende lesjoner i forbindelse med implantater.

Uten speil og sonde?

Ikke nok med at speil og sonde er gammeldags, men sonden lager faktisk kaviteter. Det hadde vi hørt om før. Men at det var så mange nye og avanserte tekniske hjelpemidler i kariesdiagnostikken som de postdoktorstipendiat Sofia Tranæus fra Karolinska Institutet i Stockholm omtalte, var nytt for undertegnede. Kvantitativ lysindusert fluorescens, laser, fiberoptikk med og uten digitalt kamera koblet til, optisk kariesmonitor, elektrisk impedans med vekselstrøm til sonde og ultralyd var blant hjelpemidlene som ble beskrevet, uten at det optimale instrument for kariesdeteksjon og -kvantifisering foreløpig er funnet. Noen ble påvirket av plakk og tannstein eller fukt, andre var for følsomme. Kanskje kan speil og sonde, brukt med varsomhet, fungere ennå en stund?

Ønsker flere pasienter

Leder ved TAKO-senteret, Kari Storhaug, orienterte om ulike sjeldne medisinske tilstander som blir diagnostisert og eventuelt behandlet ved senteret. Hun oppfordret tannlegene til å henvise flere voksne pasienter med sjeldne diagnoser. Konsultasjoner ved senteret koster ikke noe for pasienten, og Rikstrygdeverket dekker reiseutgiftene, kunne hun fortelle.

Tenner for livet – og litt til

«Plasser gebisset på museum» var tittelen på førsteamanuensis Gunhild Vesterhus Strands foredrag som hun knyttet opp mot Sosial- og helsedirektoratets nye landsdekkende prosjekt «Tenner for livet». – Proteser er et problem. Folk har tenner lenger enn før, og vi må hjelpe dem til å beholde dem, og dermed deres verdighet, var hennes engasjerte budskap. Det ble supplert med praktisk veiledning i alt fra aktuell og konkret fluorprofylakse via råd om kostholdsveiledning og opplæring av pleiepersonell til mer avansert behandling som bruk av gassen ozon ved kariesbehandling.

«Blir en syk av amalgamfyllinger og blir en frisk av å fjerne dem?» var tema for leder av Bivirkningsgruppen, Lars Björkman, som blant annet summerte opp resultatene fra en nylig avsluttet tverrfaglig studie over 7 år, som vil bli publisert av Per Nerdrum og medarbeidere, og som svekker hypotesen om at fjerning av amalgam reduserer kroniske plager over tid.

Årets danske innslag på Vestlandsmøtet var overtannlege Ulla Pallesen, som i likhet med sin svenske kollega Berglund var både kursgiver og foreleser, og som i sin forelesning viste både elegante og enkle eksempler på behandling av eroderte og slitte tenner. Praktisk klinisk nyttig var også forelesningen om bittfysiologi og rasjonell bittskinneterapi av spesialist i bittfysiologi og protetikk, Anders Johansson, og professor Nils Skaug gav en meget omfattende orientering om smittefare og smitteverntiltak ved tannbehandling.