Skoletannklinikken på museum

Knut Meyers forbauselse var stor da han så antallet tannleger som ville benytte den relativt korte tiden mellom Vestlandsmøtets fagprogram og kveldens festligheter til å se på skoletannlegekontoret som var innredet som en del av det nylig åpnede skolemuseet på den gamle latinskolen i Bergen. – Da Per Øivind Rise ble tilsatt som direktør for skolemuseet, stod det en liten artikkel i Bergens Tidende, og at de til og med hadde en tannlegestol. Da var jeg på hugget med en gang, for det er en selvfølge at det må være et skoletannlegekontor på et skolemuseum, sa en meget engasjert Knut Meyer som sammen med kollega Erik G. Lien stod for omvisningen. I samarbeid med BTFs museumskomité samlet de inn utstyr og innredet et kontor som er en nøyaktig rekonstruksjon av Nygård skoletannklinikk. Denne klinikken er godt fotodokumentert siden den var på en utstilling i Paris i 1929 der den fikk en gullmedalje. – Den gullmedaljen levde de på helt til klinikken ble nedlagt i 1959, var for øvrig den tørre kommentaren fra tannlege Arne Steen Hansen som en periode hadde arbeidet på klinikken.

– Skoletannpleiens historie i Bergen startet allerede på slutten 1800-tallet med en undersøkelse av barnas tenner som ble publisert i Tidende i 1898, kunne Meyer fortelle. Ildsjeler blant tannlegene arbeidet aktivt, med motstand fra politikerne, for å opprette et tannpleietilbud, først til de ubemidlede og etter hvert til alle skolebarna. Og det gikk hardt for seg, også i pressen.

På klinikken er det i tillegg til alt utstyret også samlet gamle skrifter, brosjyrer og plakater, og ikke minst imponerende er de nøyaktig førte statistikkene over alt som var gjort av behandling fra 1912 til 1933. Antall barn behandlet, antall fyllinger lagt, når rotfylt og kjeveortopedisk behandlet – alt er sirlig og pent dokumentert på vakre plakater. Timekortene fra 1914 vakte også beundring blant de besøkende tannleger.

Spesielt stor lykke gjorde en av de kvinnelige gjestene. Da Meyer stolt viste frem den ene amalgamflasken de hadde fra tiden med NTF-amalgam, med den karakteristiske grønne etiketten, og ba de tilstedeværende tannleger om å tipse ham dersom de kom over tilsvarende flasker i den minste størrelsen, trakk gjesten opp den lille NTF-flasken fra vesken og leverte den til Meyer. Den hadde hun alltid med seg, kunne hun fortelle, men der og da ble den donert til museet.

Selv om tannklinikken nå står fullt ferdig innredet, så er ikke jobben avsluttet. – For folk vet jo så lite om hva som egentlig ble gjort på tannlegekontoret, mente Meyer, som nå har planlagt å utarbeide fakta-ark som skal legges sammen med utstyret. Det kan være nyttig kunnskap selv for noe yngre tannleger. For de aner jo ikke hvordan man målte opp amalgampulver og kvikksølv på vekt, bearbeidet blandingen i kofferdamduk (helst) og presset ut overskuddet av kvikksølv gjennom den lille stoffduken. Mens kvikksølvperlene ble presset ut og forhåpentligvis ikke falt på gulvet. Også disse prosedyrene er historie som ikke må gå i glemmeboken.