Materiale og metode

Utvalget ble trukket tilfeldig fra Den norske tannlegeforenings lister over praktiserende tannleger og bestod av 2/3 privatpraktiserende og 1/3 offentlig ansatte tannleger. Av i alt 1 674 praktiserende tannleger under 70 år var det 961 som svarte. Det gir en svarprosent på 57,4. Det var 948 tannleger (56,6 %) som besvarte både spørreskjema og registreringsskjema. Tjueåtte prosent av de som svarte var offentlig ansatt, 65 % var privatpraktiserende og 7 % arbeidet både offentlig og privat. Trettifire prosent var kvinner. Blant medlemmene i Den norske tannlegeforening er 70 % av medlemmene privatpraktiserende, 30 % er offentlig ansatt og 35 % er kvinner.

Tannlegene registrerte alle pasienter og bruk av tannfyllingsmaterialer i løpet av en vanlig arbeidsdag i uke 48 i 2002 og fylte ut et spørreskjema for å belyse forhold som kunne være av betydning for tannlegens materialvalg. Alle pasienter som var til tannlege den aktuelle dagen ble registrert med fødselsår og kjønn. Tenner som fikk konserverende behandling og materiale som ble benyttet i behandlingen ble registrert: amalgam, hvitt fyllingsmateriale eller annet. «Annet» var definert som innlegg, fasetter og lignende. Kroner og midlertidige fyllinger skulle ikke registreres. Materialet i tidligere fyllinger i den behandlede tannen ble også registrert.

Den praktiske delen av undersøkelsen med utsending og innsamling av spørreskjemaene og overføring til datafiler ble gjennomført av Norsk Gallup Institutt AS. Det ble sendt én purring.

Resultater

Det ble brukt lite amalgam som tannfyllingsmateriale i 2002. Av totalt 7 647 fyllinger som ble lagt på registreringsdagen, ble amalgam benyttet i ni prosent (695 fyllinger), hvitt materiale i 77 % og «annet» i 14 % (Fig.1). Ti prosent av de 574 pasientene som fikk konserverende behandling, fikk amalgamfyllinger. Hos barn og unge opp til 19 år ble amalgam benyttet i fire prosent av de permanente tennene som ble fylt. Av de i alt 370 melketennene som ble fylt på registreringsdagen, ble to fylt med amalgam (Tabell 1).

Elleve prosent av melketennene ble fylt med annet. Dette tallet kan inkludere midlertidige fyllinger, selv om disse i følge definisjonen ikke skulle registreres.

Tjue prosent av tennene som hadde amalgamfyllinger fra før, ble fylt med amalgam. I 68 % av disse tennene ble det lagt hvite fyllinger, mens det i de resterende 12 % av tennene ble registrert annet (fasetter, innlegg og lignende). Det var 33 % (314) av tannlegene som la én eller flere fyllinger med amalgam på registreringsdagen.

Materialbruken var stort sett lik i offentlig og i privat tannhelsetjeneste. Tannlegenes kjønn, alder og antall tannleger i praksisen hadde ingen betydning for materialbruken, heller ikke tannlegenes faglige interesse eller kursdeltagelse.

Tretti prosent av tannlegene oppgav at valget av fyllingsmaterialer ble tatt i fellesskap av pasient og tannlege, 16,6 % oppga at pasienten bestemte, og 53,6 % av tannlegene oppgav at de bestemte hvilket fyllingsmateriale som skulle brukes.

Femten prosent av tannlegene opplevde et stort press fra pasientene om å bytte ut amalgamfyllingene. En tredjedel av tannlegene hadde daglig eller ukentlig pasienter som ønsket å bytte ut amalgamfyllingene, mens en tredjedel hadde pasienter med slike ønsker sjeldnere enn én gang i måneden. Femtiåtte prosent av alle tannlegene oppgav at de ofte etterkom pasientens ønske om å skifte ut amalgamfyllingene. Tabell 2 viser hvor stor andel amalgamfyllinger tannlegen la på registreringsdagen etter tannlegens praksis når det gjaldt brukermedvirkning ved materialvalg, og etter pasientenes interesse for eller press på tannlegen angående valg av fyllingsmaterialer.

En tredjedel av tannlegene oppgav at de kjente gjeldende retningslinjer for bruk av dentale biomaterialer fra 1991 (12) godt, en tredjedel at de kjente dem middels godt og en tredjedel at de kjente dem dårlig, uten at dette hadde innflytelse på andelen amalgamfyllinger som ble lagt.

Diskusjon

Det har skjedd en stor nedgang i bruk av amalgam som tannfyllingsmateriale de siste årene. Totalt ble amalgam benyttet som fyllingsmateriale i ni prosent av tennene, i aldersgruppen 3 – 18 år bare i tre prosent av tennene. Ti prosent av pasientene som fikk konserverende behandling, fikk fyllinger av amalgam. Det var 33 % av tannlegene som la én eller flere fyllinger med amalgam den aktuelle dagen.

En sammenligning av resultatene i denne undersøkelsen og resultatene fra Helsetilsynets undersøkelse i 1995 (2) viser at nedgangen i andelen amalgamfyllinger i perioden 1995 – 2002 er på rundt 95 % i primære tenner og rundt 85 % i permanente tenner hos barn og unge under 19 år.

I 1994 var 88 % av nye tannfyllinger hos unge voksne i Sør-Trøndelag av amalgam, og 56 % hos 60-åringer (13). I Mjør og medarbeideres undersøkelse fra 1997 var totalandelen amalgamfyllinger i permanente tenner med primærkaries, uansett pasientenes alder, 32 %, hos barn og ungdom under 19 år 25 % (3). Vår undersøkelse viste at amalgam ble brukt i 11 % av tannfyllingene hos personer over 18 år i 2002.

Nedgangen ser ut til å være generell og gjennomgripende. Det er ingen forskjell på andelen amalgamfyllinger som legges av tannleger som oppgir å kjenne retningslinjene godt og de som kjenner dem dårlig. Likevel kan bevisstheten om at helsemyndighetene ønsker en utfasing av amalgam ha hatt stor betydning for den endringen som har skjedd. Den lange prosessen rundt utredningen om tannrestaureringsmaterialer og innføring av nye retningslinjer har nok betydd mye. Estetisk tannbehandling er etter hvert blitt et begrep som utelukker amalgambruk. Bivirkningsproblematikken, pasientenes økte interesse for fyllingsmaterialer og pasientenes preferanser har sannsynligvis også påskyndet utviklingen bort fra amalgam.

Nedgangen i karies og endringer i kriteriene for fyllingsbehandling har gjort at langt færre tenner fylles nå enn tidligere. Nye materialer og prepareringsteknikker har gjort det mulig å lage mindre fyllinger også i tenner som må fylles. Når så i tillegg andelen amalgamfyllinger er gått ned med nærmere 90 % bare de siste 8 – 10 år, er amalgambruken i befolkningen sterkt redusert. Detser ut til at utviklingen allerede er i ferd med å gi tannfyllingsmaterialet amalgam en plass i historien.