Når publisering blir kriminelt

USA har nettopp utvidet handelsblokaden mot Iran, Libya, Sudan og Kuba. Den inkluderer nå også redaksjonell behandling av vitenskapelige artikler fra disse landene. Forskningsrapporter og artikler innsendt til amerikanske tidsskrifter fra disse landene kan bare publiseres etter spesiell tillatelse fra US Treasury Department. All redaksjonell behandling er ulovlig og betraktes som en kriminell handling. Slik virksomhet kan straffes med inntil US$ 500 000 eller 10 års fengsel (1). Amerikanerne rokker nå ved ytringsfriheten, redaktørers uavhengighet, og prinsippet om at forskningsrapporter skal vurderes ut fra sitt vitenskapelige innhold og kvalitet og ikke ut fra avsenders nasjonalitet eller arbeidssted (2). Dette er prinsipper som er helt sentrale for å ivareta forskningens uavhengighet og fremdrift. Det er også vanskelig å se motivasjonen for en slik bestemmelse. Det ser ut som om amerikanerne forventer at en forfatter skal være takknemlig for at et tidsskrift vil publisere hans eller hennes arbeide. Men hvem tjener egentlig på at forskningsrapporter forbedres av redaksjonen før publikasjon (etter at det vitenskapelige innhold er kvalitetsmessig godkjent)? Er det leserne, tidsskriftene, forfatterene, redaktørene eller menneskeheten som en helhet? Undertegnede er av den oppfatning at redaksjonell behandling før publisering av et manuskript er en service man gir leserne som også hever standarden på tidsskriftet. Følgelig kan dette ha lite med en handelsblokade å gjøre.