Til universitetene – bekymringsmelding

I dette nummeret av Tidende bringer vi artikkelen «How to build a tooth? Developmental biology is revealing the instructions» av den kjente finske forskeren Irma Thesleff. Artikkelen har tidligere vært publisert i Nordic Dentistry 2003 Yearbook, og er valgt fordi den gir en oversiktlig oppsummering av noe av det som har skjedd innen utviklingsbiologien i løpet av de senere årene. Ikke minst spennende er det at tannanlegget er brukt som modell for kartlegging av flere mekanismer som er nødvendig for en vellykket og synkronisert utvikling av et funksjonelt organ. Dette er spennende forskning som åpner for nye muligheter både innen diagnostikk og behandling av sykdommer.

Når vi i redaksjonen har gått til det skritt å kjøpe inn en artikkel som tidligere har vært publisert i et internasjonalt medium og å publisere den som eneste fagartikkel i Tidende, er det ikke bare fordi dette er interessant stoff som norske tannleger bør kjenne til. Det er også en annen årsak. Noen husker kanskje lederen i desemberheftet av Tidende? Den var formet som en etterlysning av fagstoff til bladet. Tilgangen på fagartikler i det halve året som er gått har imidlertid vært meget beskjeden, og er hovedårsak til den bekymringsmelding som nå går til det norske fagmiljøet, men også til universitetene som institusjoner.

I Norge er det drøyt 5 000 tannleger. De fleste av disse mottar Tidende, som er det eneste norske fagtidsskriftet for tannleger. Flere leserundersøkelser har vist at de faktisk leser tidsskriftet. I den siste, fra mars 2004, oppgir 73 prosent at de leser mer enn halvparten av innholdet i bladet, gjennomsnittlig lesetid er 55 minutter og 72 prosent leser ofte eller alltid fagartiklene. Få leser utenlandske tidsskrifter (12 prosent) eller fagstoff på Internett (11 prosent) og mange ønsker mer fagstoff på bekostning av annet stoff.

Fagartiklene i Tidende blir altså lest, og de blir lest av svært mange. Hvorfor er det da så få som skriver for tidsskriftet? Det er selvsagt flere årsaker. De fleste som skriver fagartikler er vitenskapelig ansatte ved fakultetene. Totalt sett er de ikke så mange – drøyt hundre i alt. De skal forholde seg til nye krav i undervisningen, slik som kvalitetsreformen med tettere oppfølging og veiledning av studentene. I tillegg er universitetene i gang med å utarbeide belønningssystemer der publisering blir rangert etter status og poengberegnet, noe som i sin tur skal ha konsekvenser for pengetildeling. Man diskuterer også systemer for belønning av formidling, for eksempel som av populærvitenskapelige artikler. Det er imidlertid bekymringsfullt at den typen tidsskrifter som Tidende representerer, i praksis kan risikere å falle utenfor begge systemene. Dette vil påvirke både den faglige oppdateringen av norske tannleger og det norske fagspråket. Skal Tidende overleve med den målsettingen tidsskriftet har hatt i snart 114 år, nemlig å presentere faglig/vitenskapelig stoff som ledd i etterutdanningen av tannleger, så må vi få et system som oppmuntrer fagmiljøene til å publisere i tidsskriftet.

Kan ikke tannlegene like gjerne lese den engelskspråklige litteraturen? Problemet med dette er at de fleste artikler publiseres i ulike spesialtidsskrifter som neppe gir grunnlag for en allmenn kunnskapsoppdatering. Det er universitetenes ansvar at den kunnskap og forskning som er basis for utdanningen av tannlegene også formidles til de ferdig utdannede tannlegene. At dette blir fulgt opp er ikke minst viktig i en tid da omsetningshastigheten for ny kunnskap stadig øker og tiden for etablerte sannheter stadig kortes ned. I siste instans dreier dette seg om kvaliteten på den behandling norske tannleger kan tilby sine pasienter.