Profylaktisk antibiotikabehandling

De fleste former for tannbehandling kan medføre bakteremi, som videre kan føre til infeksjoner i vev slik som på hjerteklaffene. Det er av denne grunn anbefalt å forskrive penicillin profylaktisk til risikopasienter før tannbehandling. Oliver og medarbeidere viser i en ny Cochrane-analyse at denne anbefaling ikke er vitenskapelig basert (1).

Oliver undersøkte hvor ofte risikopasienter utviklet endokarditt etter tannbehandling hvor de preoperativt hadde fått penicillinbehandling, placebobehandling eller ingen profylaktisk behandling.

Bare én undersøkelse tilfredsstilte kravene for å inkluderes i analysene. På bakgrunn av denne publikasjonen konkluderes det med at det for tiden ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon for at profylaktisk penicillin motvirker bakteriell endokarditt som følge av odontologisk behandling. Det foreligger heller ikke bevis for at slik behandling ikke har beskyttende effekt.

Forfatterne anbefaler at man informerer pasienten og diskuterer fordeler og ulemper før man gir antibiotika profylaktisk. Undertegnede vil tillegge at slik informasjon anses som en selvfølge og siden konsekvensene av bakteremi kan bli svært alvorlige, bør antibiotika fortsatt gis profylaktisk.

Periodontal behandling senker nivået av markører på hjertesykdom

Forskere ved State University of New York at Buffalo rapporterer at periodontal behandling senker nivået av sirkulerende inflammasjons-proteiner som er knyttet til øket risiko for hjerteinfarkt (1).

Forskerene tok blodprøver fra 102 pasienter med periodontal sykdom og viste at de hadde forhøyede verdier av proteiner som er assosiert med øket fare for hjerte og kar sykdom. Pasientene ble erklært fri for andre tilstander som kunne forklare de økede proteinnivåene.

Pasientene ble delt i to grupper, hvor den ene gruppen mottok periodontal behandling bestående utelukkende av subgingival scaling. Deltakerne i den andre gruppen fikk antibiotikagel (Atridox‘) applisert subgingivalt før tilsvarende periodontal behandling ble iverksatt. Behandlingene ble gjentatt etter 3, 6 og 9 måneder. Blodprøver ble samlet etter 6 uker, 3, 6, 9 og 12 måneder og analysert for inflammasjons-proteiner.

Det var klart at nivået av inflammasjonsproteiner sank signifikant etter scaling med eller uten lokal antibiotikasupplement. Proteinnivået falt så lavt at pasientene ikke lenger ble ansett å representere høyrisiko for utvikling av hjerte- og karsykdom.

Lovende ny vaksine mot kopper

Biologisk terrorisme er de senere år blitt en reell trussel. Koppeviruset er blant de mikroorgansimer som anses som en sannsynlig bioterrororganisme (1). Den eksisterende vaksinen er basert på levende virus og kan gi alvorlige bivirkninger, spesielt hos personer med nedsatt immunforsvar.

Det er utviklet en ny vaksine mot koppeviruset, som nå har vist seg å være effektiv og trygg i to dyremodeller (2, 3). Naturlig forekommende koppevirus ble utryddet før 1980. En koppevaksine anses derfor i hovedsak som et viktig redskap i kampen mot terrorisme. Det faktum at kopper ikke forekommer vilt, gjør det vanskelig å teste vaksinen på mennesker. Det anses derfor som nødvendig å teste slike vaksiner på minst to relevante dyremodeller. Den aktuelle vaksinen er testet på aper og mus (2, 3).