Lojale lesere

201 personer, tilfeldig trukket ut for å gjenspeile medlemsmassen, ble intervjuet. Av disse var 65 % menn, gjennomsnittsalderen var 48 år og 52 % arbeidet i privat praksis. Utvalget var nesten samsvarende med tilsvarende fra 1999-undersøkelsen, da bestod de intervjuede av henholdsvis 66 % menn, snittalderen var 47 og 54 prosent var privatpraktiserende.

Som i 1999 ble det oppgitt at det i gjennomsnitt var 1,5 leser per eksemplar av bladet og gjennomsnittlig lesetid var 55 minutter. Dette er seks minutter mindre enn i forrige undersøkelse, men det er ifølge MMI fortsatt bra sammenlignet med andre blader. Leserne er også lojale, 88 prosent hadde lest eller kikket i de siste seks numrene av bladet. De tar det også frem igjen for å se eller lese i det senere – 71 prosent oppgir at de tar det frem 2 eller flere ganger. Videre er det mange (59 prosent) som arkiverer bladet.

Fagartiklene mest lest

Syttitre prosent oppgav at de vanligvis leser halvparten eller mer av innholdet i Tidende. Dette tilsvarer nivået i 1999 og er ifølge MMI en høy leseandel. Syttito prosent leser alltid eller ofte de faglig-vitenskapelige artiklene i bladet, og 86 prosent synes disse er bra eller meget bra (Fig. 1, 2)

Det er imidlertid lav lesefrekvens av utenlandske tidsskrifter, fem prosent leser ofte våre nordiske søstertidsskrifter og bare 12 prosent leser ofte andre utenlandske tidskrifter.

I undersøkelsesutvalget var det heller ikke mange som leser fag på utenlandske Internettsider: 11 prosent oppgav at de ofte leste fagartikler på nettet, mens 22 prosent svarte av og til.

Tretti prosent ønsket flere fagartikler i Tidende på bekostning av annet stoff, mens 65 prosent var fornøyd med fordelingen slik den er i dag.

Nordiske temahefter

Noe overraskende var det at de nordiske temaheftene, i motsetning til tidligere, fikk relativ lav skår på fornøydhet, bare 53 prosent syntes at disse samproduksjonene var bra eller meget bra. Det fremgår imidlertid ikke av undersøkelsen hva som var årsaken til dette, om det f. eks var tema som ikke interesserte eller om det var problemer med å lese svensk eller dansk som var grunnen til at resultatet ikke ble bedre.

Svært god helhetsvurdering

Nittien prosent gir tidsskriftet karakteren meget god eller god når de vurderer innholdet og utformingen. Likedan får bladet toppskår på troverdighet (99 prosent meget bra eller bra). Mens aktualitet fortsatt kan bli bedre, 25 prosent synes ikke Tidende helt holder mål på dette området. Undersøkelsen gir ikke svar på om leserne synes de får for lite stoff om aktuelle temaer eller produkter, eller om de synes at deler av stoffet på grunn av bladets produksjonstid er «for gammelt» eller uaktuelt når bladet kommer ut. Trettifire prosent mener imidlertid at Tidende i stor grad og 51 prosent i en viss grad er aktuell i faglige og standspolitiske spørsmål som angår dem og 88 prosent angir at de har nytte, større eller mindre, av bladet i forbindelse med jobben. Dette er også en økning fra 1999-undersøkelsen.

Tidende på Internett

I redaksjonen var vi spente på i hvilken grad leserne har fått med seg at Tidende nå ligger på Internett i sin helhet. Nittifire prosent hadde tilgang til Internett, og av disse visste 85 prosent at de kunne finne Tidende der. Brukerne vurderte dessuten nettsidene som oversiktlige, enkle, aktuelle, oppdaterte og informative.

Femtifire prosent bruker Internett daglig, mens Tidendes nettsted, som ikke har egne nyhetssider, rimeligvis besøkes mer sjelden. For øvrig ble Internett mest brukt til å søke informasjon om fagstoff (45 prosent), og for å besøke NTFs og diverse myndigheters nettsteder (ca. 25 prosent).

Tidende som annonsemedium

Åttisju prosent av de som ble intervjuet hadde stor eller en viss grad av innflytelse på, eller var med på å planlegge investeringer og innkjøp til tannklinikk eller praksis. Sekstito prosent mente at annonsene i Tidende ofte eller en gang i blant ga nyttig informasjon og dessuten impulser til innkjøp (36 prosent). Produktannonsene ble lest ofte eller alltid av 34 prosent, av og til av 32 prosent. Mens stillingsannonsene synes å være enda mer populære, halvparten av leserne kikker alltid eller ofte på hvilke stillinger som er ledige.

Å skaffe fagstoff blir utfordringen

De fleste norske tannleger leser Tidende, tidsskriftet har høy nasjonal anseelse og det utgjør tydeligvis en viktig del av det odontologiske fagmiljøet. Videre er det enda en gang dokumentert at få tannleger leser fag på Internett eller i utenlandske tidsskrifter. Denne erkjennelsen er et viktig grunnlag for den bekymring som redaksjonen har luftet når det gjelder den sparsomme tilgangen på fagstoff. Skal norske tannleger holde seg faglig oppdatert trenger Tidende tilgang på relevante oversiktsartikler, kasuspresentasjoner og artikler om praktisk/kliniske problemstillinger. Den største utfordringen i tiden som kommer blir derfor å få til et system slik at fagmiljøene både ønsker og har nytte av å skrive for tidsskriftet – fortrinnsvis på norsk slik at det norske fagspråket overlever.

For øvrig synes det foreløpig ikke å være nødvendig med store redaksjonelle kursendringer, verken når det gjelder form eller innhold i den trykte utgaven av bladet. På nettstedet kan det imidlertid etter hvert være ønskelig å legge inn mer nyhetsstoff som et supplement til den trykte versjonen. Inntil videre dekkes denne funksjonen av foreningens nettsted.

I redaksjonen ønsker vi å takke alle som har tatt seg tid til å svare på de mange spørsmålene. Det er viktig for oss å få tilbakemeldinger for å få vite om det vi produserer er godt nok og ikke minst hva vi kan gripe fatt i for å forbedre og videreutvikle tidsskriftet vårt.