Høysommer. Dikt av Bjørn Falch Andersen

Midtsommermorgen lys er rent

som nyvasket

spindelflorlett kler det alt

i hildringssvøp av sommer foran

blir høytid for din sakte valsende fot

denne skjøre morgen

Midtsommer dags fjord

og lyset lever i bevende grønt

piler overalt

danser, men blir

og blir

nedover i dypet

Men i natt

dreier tiden, umerkelig ustoppelig

suger igjen fjorden tom for glitter

og fyller på sitt mørke

Kveldene rommer bare fulgenes stillhet som kommer

23. juni 2003