Møte. Dikt av Steinar Sørli

Så mange du kunne blitt venner med. Gått nærmere

innpå, tenkte jeg, da jeg så deg.

Verden er full av mulige venner,

tenkte jeg da,

du kom imot meg

og jeg ante i et gløtt at vi var gamle kjente

ja, venner

som tilfeldigvis ikke hadde møttes før.

Du ga fornemmelsen av tilløp

til et dypere og åpnere ansikt, et dypere møte.

Smilet ditt

steg i forveien med en triumferende visshet:

– Den første vare spire

opp av alt vi bare aner kan bli

om vi tør

komme nærmere hverandre. Begynne

å snakke om dette.

Begynne å snakke

grenser bort!

Fra: Dette flyktige som værer, Gyldendal 1977.