Om yrkesskadeforsikring
Arbeidsgiver er forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Forsikringen utgjør et ledd i den ordinære kontorforsikring. (Det er også adgang for arbeidsgiver til å tegne yrkesskadeforsikring på seg selv.) Skadelidte har et direkte krav mot forsikringsselskapet etter de regler som yrkesskadeerstatningsloven oppstiller. For arbeidsgiver virker forsikringen som en ansvarsforsikring. For de skadetilfeller som går inn under loven har ikke arbeidsgiveren noe personlig ansvar, mens forsikringsselskapet har plikt til å dekke skaden fullt ut uavhengig av om noen er skyld i skaden eller ei. Arbeidsgiver kan bli pålagt et regressansvar, men bare hvis skaden eller sykdommen er voldt forsettlig. Dersom virksomheten har opphørt virksomheten, er det selskapet som hadde forsikringen siste arbeidsdag som svarer for skaden.
Hvilke skader erstattes?
Utgangspunktet er at skadelidte skal ha erstattet det tap som følger av at en skade eller sykdom er påført arbeidstaker på arbeidsstedet i arbeidstiden. Skaden eller sykdommen må være forårsaket av en arbeidsulykke.
Loven omfatter også skade og sykdom hvis denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.
Erstatningens størrelse
Erstatningens størrelse følger standardiserte regler.
Skader konstatert etter 1990
Yrkesskadeforsikringsloven trådte i kraft i 1990, og forsikringsselskapet som har forsikringen på det tidspunkt skaden konstateres, er ansvarlig. Dette gjelder også hvor skaden er forårsaket før 1990, men først konstateres etter dette tidspunktet. I praksis kreves det en diagnose eller likestilt positiv kunnskap hos skadelidte for at en skade skal anses for å være konstatert.
Situasjonen før 1990
Lov om yrkesskadeforsikring trådte i kraft 1. januar 1990. Før denne tid var det bestemmelsene i folketrygdloven om uførhet som ga skadelidte krav på erstatning. Fra og med 1976 fikk skadelidte rett til å kreve erstatning av arbeidsgiver dersom tapet ikke ble fullt ut dekket av trygden. Forutsetningen for at arbeidsgiver kunne kreves var at det ble påvist uaktsomhet. Skadelidte må kunne bevise at arbeidsgiver forsto eller burde forstått at de materialer som ble benyttet i virksomheten kunne medføre skader på personellet. Eller at det ikke var informert om forholdsregler ved bruken etc. til tross for at man visste om mulige skadevirkninger.
Foreldelse
Foreldelsesfristen er tre år fra man ble klar over skaden og hvem som var ansvarlig. Dersom arbeidsgiver før opphøret av det skadegjørende forhold kjente til eller burde kjent til at dette kunne medføre fare for liv eller alvorlig helseskade, gjelder ikke den absolutte foreldelsesfrist på 20 år.
advokat, NTF