Materiale og metode

Undersøkelsen ble gjennomført som to tverrsnittsundersøkelser. Utvalgene ble trukket på den samme måten i 2002 og 2004, og det ble trukket utvalg av 3- og 5-femåringer fra lister fra syv klinikker i Den offentlige tannhelsetjenesten i Oslo. De syv klinikkene var Romsås, Engebråten, Kolstadgaten, Holmlia, Brannfjell, Kringsjå og Majorstua. Klinikkene ble valgt ut slik at utvalget av barn skulle inkludere både barn med antatt lav og høy kariesforekomst. Utvalget av barn er derfor ikke et tilfeldig utvalg av alle barn i de aktuelle aldersgruppene.

Undersøkelsen omfattet en klinisk registrering samt et spørreskjema som foreldrene fylte ut. Den kliniske undersøkelsen ble foretatt av kalibrerte tannpleiere på offentlige klinikker. Det ble brukt godt lys, speil og sonde og lufttørking. En omfattende kalibrering i 2002 ble gjentatt i 2004 (10). I tillegg ble det tatt bite-wing røntgenbilder av 5-åringene. Til gradering av karies ble det benyttet en femdelt skala d _{1 – 5} (11). Kariesregistreringen omfattet initial karies (d_{1 – 2}) og manifest karies (d_{3 – 5}). Av i alt 901 barn i 2002 deltok 735 barn og foresatte (82 %) i karies- og spørreskjemaundersøkelsen. I 2004 deltok 733 barn og foresatte (89 %) av i alt 824 barn.

Deltakernes bakgrunn ble registrert som ikke-vestlig og vestlig. Ikke-vestlig omfattet Øst-Europa, Asia, Afrika, Tyrkia, Sentral- og Sør-Amerika. Til vestlig bakgrunn hørte de nordiske land, Vest-Europa, Nord-Amerika, New Zealand og Australia (12). Klinikkene ble inndelt i to grupper, Oslo øst og Oslo vest. Foreldrenes utdanning ble kategorisert i høy, middels og lav utdanning etter antall års skolegang og utdanning. (Tabell 1)

Analyse

Som resultatvariabler ble valgt prosentandel som var kariesfri (dmfs_{1 – 5}=0) og gjennomsnittlig antall melketannflater med ubehandlet karies, fyllinger og ekstraksjoner (dmfs) beregnet både for hele gruppen og for dem som hadde karieserfaring (dmfs>0). Analysene ble først foretatt for hvert av årene separat. Deretter ble det laget en datafil av alle observasjonene i 2002 og 2004. I denne filen ble det konstruert en variabel for «undersøkelsesår» med verdiene 2002 og 2004. Med utgangspunkt i denne filen ble endringen i prosent kariesfri og gjennomsnittlig dmfs analysert med henholdsvis logistisk regresjon og multippel regresjon for hver av aldersgruppene. Koeffisientene i logistisk regresjonsanalyse måler hvor mye logitkoeffisienten øker når en uavhengig variabel øker med en enhet og andre variabler er holdt konstant. Antilogaritmen til denne koeffisienten kan tolkes som odds ratio. Odds ratio på en todelt variabel som vestlig versus ikke-vestlig bakgrunn viser hvor stor forskjell det er mellom gruppene. I hver av regresjonene ble bakgrunnsvariabler lagt inn som kontrollvariabler for å kunne studere effekten av hovedvariabelen undersøkelsesår. Hensikten med dette var å sikre at en eventuell endring i kariesvariablene fra 2002 til 2004 ikke var en effekt av at fordelingen på bakgrunnsvariablene endret seg fra 2002 til 2004. Barnets alder ble lagt inn i måneder for å sikre at en eventuell endring i gjennomsnittsalder fra 2002 til 2004 skulle kunne kontrolleres i analysen.

Studien er godkjent av Den regionale komité for forskningsetikk Helseregion Vest (REKIII) og av Datatilsynet. Foreldrene har gitt skriftlig samtykke til undersøkelsen.

Resultater

Først ble sammensetningen av utvalgene med hensyn til relevante bakgrunnsvariabler beregnet. Tabell 2 viser fordelingen av barn på alder, andelen med ikke-vestlig bakgrunn, andelen tilhørende vestlig beliggende klinikk, kjønn, og andelen som hadde mor og eller far med høy utdanning og andelen med aleneforeldre. Tabellen viser at andelen 3-åringer med ikke-vestlig bakgrunn økte fra 11,3 prosent i 2002 til 16,9 prosent i 2004. Andelen 3-åringer som hadde mor med høy utdanning økte fra 63,7 i 2002 til 69,2 i 2004. Andelen 3-åringer som hadde far med høy utdanning økte, men mindre enn andelen som hadde mor med høy utdanning. Ellers var det mindre variasjoner.

Kariesforekomsten i 2002 og 2004 fremgår av Tabell 3. Begge årene hadde flere 5-åringer enn 3-åringer karies. Prosent med karies økte blant 3-åringene med 5 % poeng fra 2002 til 2004. Blant 5-åringene var det en nedgang på ca. 2 prosent. Det var små endringer i gjennomsnittlig antall dmfs_{1 – 5} både i hele gruppen og blant dem som hadde karies.

Hvorvidt det hadde skjedd en endring i kariesforekomsten fra 2002 til 2004, når det tas høyde for endringer i sammensetningen i de studerte gruppene, ble studert med regresjonsanalyser i det samlede materiale (Tabell 4). Hadde det skjedd en endring i kariesforekomsten fra år 2002 til 2004 ville variabelen «undersøkelsesår» ha vist statistisk signifikant forskjell. Det gjorde den ikke. Bakgrunnsvariablen vestlig/ikke-vestlig bakgrunn var sterkt signifikant. Odds ratio viser at en betydelig større andel av 3-åringene med ikke-vestlig bakgrunn hadde karies enn barn med vestlig bakgrunn, kontrollert for de andre faktorene. På tilsvarende måte er en eventuell endring i kariesforekomsten blant 5-åringene analysert i Tabell 4. Heller ikke for 5-åringene var det en endring i kariesforekomsten fra 2002 til 2004, men blant disse var det en mye større andel av barna med ikke-vestlig bakgrunn som hadde karies som barn enn vestlig bakgrunn.

Endring i gjennomsnittlig dmfs for hele materialet ble analysert med multippel regresjon. Tabell 4 viser at det ikke var en økning i gjennomsnittlig antall dmfs_{1 – 5} verken for 3- eller 5-åringer mellom 2002 og 2004. Tre-åringer med ikke-vestlig bakgrunn og gutter hadde høyere antall dmfs_{1 – 5}. Fem-åringer med ikke-vestlig bakgrunn og foreldre med lav utdanning hadde flere dmfs_{1 – 5}.

Diskusjon

Resultatene viser at det ikke var økning i kariesforekomsten og ingen endring i kariesalvorligheten. Det ble således ikke funnet støtte for hypotesen om at karies øker blant førskolebarn i Oslo. Det er imidlertid en rekke forhold som det er viktig å trekke inn i diskusjonen av resultatene. Av praktiske grunner ble det valgt en kort observasjonsperiode. Selv om det vanligvis antas at kariesprogresjonen er relativt rask i melketenner, skal det en kraftig endring i eksponering av risikofaktorer til for å kunne observere en klinisk effekt på gruppebasis. Resultatene i denne undersøkelsen utelukker derfor ikke at det foregår en endring i eksponering, som eventuelt etter hvert kan bli målbar i klinisk sykdom. Denne undersøkelsen har ikke kunnet vise dette klinisk.

Det kan stilles spørsmål om utvalgene og metodene var egnet til å fange opp en endring i kariesforekomsten. Til det er å si at det ble valgtområder i Oslo hvor erfaring viser at det er høy og lav kariesforekomst. Med basis i vanlig statistisk utvalgsteori kan det ikke generaliseres til alle barn i Oslo. Undersøkelsen er imidlertid basert på et stort utvalg, og det er grunn til å anta at utvalget representerer de fleste av de forhold som påvirker den orale helseutvikling. Aldersgruppen 3 og 5 år ble valgt for om mulig å fange opp endringer på et så tidlig tidspunkt som mulig. Førskolebarns hverdag er nesten utelukkende preget av foreldres livsstil og levekår samt av forhold knyttet til barnehageopphold. Resultater fra denne aldersgruppen kan ikke overføres til eldre barn, som selv i høyere grad bestemmer og kontrollerer sitt kosthold og sine vaner. I epidemiologisk kartlegging er stabile, repeterbare og praktiske undersøkelseskriterier en nødvendighet. Den epidemiologiske metoden forutsetter at alle objekter vurderes med kriterier slik at et definerbart og repeterbart skåringsnivå oppnås. Ingen klinisk registrering fanger opp annet enn kariessykdommens kliniske uttrykk. De forutgående kjemiske og fysiske stadier i tidlig sykdomsutvikling kan ikke registreres. Endringer i forekomsten av årsaksfaktorer omfattes heller ikke av den epidemiologiske kliniske registreringen.

Bakgrunnen for denne studien var at det er formidlet inntrykk av at det nå er mer karies blant barn. I tillegg til at tannleger mange steder kun ser barn med behandlingsbehov, noe som kan etterlate et skjevt inntrykk av forekomsten, kan lange intervaller mellom tannhelseundersøkelser også gi inntrykk av mer ubehandlet karies. Ved uendret sykdomstilvekst vil det ved lengre intervaller kumuleres mer karies i en kohort. Det er således flere forhold vedrørende tannhelsetjenenestens arbeidsmåte som kan påvirke det kliniske inntrykk av kariesaktiviteten.

Selv om det er gledelig at denne studien ikke har påvist en økning i karies, er det likevel vesentlig å følge med i økningen i omfanget av kariesdisponerende forhold. Forbruket av søtsaker, søte leskedrikker og tilsetting av sukker til kjeks, brød og andre matvarer utgjør en potensiell risiko for mer karies samt for en rekke andre helse og sykdomstilstander. God munnhygiene og fluor i munnhulen gir en viktig beskyttelse mot karies, men klarer ikke alt. Forebygging må ta utgangspunkt i kunnskap om årsakene til kariesutbredelsen. Det er derfor viktig i den forebyggende strategien å finne ut hvilke av dagliglivets mange små beslutninger, vaner og uvaner som er leder til potensiell kariesrisiko, og over tid til utvikling av klinisk karies. Dette kan vi bare finne ut ved å samarbeide med dem det gjelder.

Det savnes undersøkelser som gir sikre opplysninger om kariesforekomsten blant førskolebarn. Slike undersøkelser er en forutsetning for kunne gi et sikkert svar på om det blir mer eller mindre karies over tid. Det er også behov for å undersøke hvilke forebyggende tiltak som virker og som ikke virker. Utfordringen angår Den offentlige tannhelsetjenesten, myndighetene, forskermiljøene og den enkelte kliniker som gjennom samarbeid om gode prosjekter kan gi noen svar.

Takk

Studien er blitt økonomisk støttet med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering. Vi vil også takke Norsk Tannvern og tannpleierne ved Tannhelsetjenesten Oslo KF for all hjelp. Prosjektleder Irene Skau ved seksjon for samfunnsodontologi i Oslo har systematisert datafilene og analysert data i 2004.