Velorganisert og strukturert

Foreleserne på FDI er mange og med ulik bakgrunn. Det er slett ikke alt som presenteres som passer like godt for norske forhold, og man må være kritisk, sier Nina Wiencke Gerner når hun kommer fra årets FDI-kongress.

– Men det er alltid noe å lære. Noe av det som var nytt for meg, var et forkurs om «air-abrasion». I stedet for å bore opp små kariesangrep i fissurer, «pensler» en bort kariesangrepet med en slags sandblåsingsteknikk. Dette er en tannbevarende teknikk, i tråd med «minimal invasive dentistry techniques» som det er så mye snakk om for tiden, og den skal være smertefri for pasienten. Apparatet man bruker egner seg til fissurer, små kariesangrep og til å fjerne gammel kompositt når en skal inspisere eventuelle sprekker i tennene. Om ikke annet var det morsomt å få prøve apparatet på tannmodeller. Det ble også vist hjelpemidler til å diagnostisere kariesangrep som er vanskelige å oppdage, for eksempel mellom tennene. For meg virker det besnærende å kunne lese av dybden på kariesangrepet ved hjelp av en laserfluoriserende teknikk. Det ble hevdet at en på denne måten vil kunne diagnostisere 15 prosent flere skjulte kariesangrep enn det en kan ved vanlig diagnostisering.

– Hva kan hjemlige kurs- og landsmøtedeltagere nå vente at fagnevnden bringer videre til dem av temaer eller foredragsholdere ved en senere anledning?

– Fagnemnden deltar på internasjonale møter for å hente inspirasjon og knytte kontakter. Noen ganger inviterer vi gode foredragsholdere til Norge, og ofte får vi ideer til kurs og sesjoner som kan lages med skandinaviske foredragsholdere, tilpasset hjemlige forhold. Jeg vurderer alltid pedagogisk presentasjon og evnen til å snakke tydelig og klart. Det hjelper ikke å være en dyktig forsker, hvis en ikke kan få frem budskapet på en forståelig og fengende måte. Denne gangen ble jeg fascinert av en sesjon om oral medisin. Michael Glick fra University of Medicine and Dentistry of New Jersey imponerte meg. Han snakket om betydningen av en god anamnese, og budskapet var at vi må lese mellom linjene på de standardiserte helseskjemaene og bli flinkere til å gå dypere inn i pasientenes helseopplysninger. Jeg fikk anledning til å snakke med Glick etter møtet, og det viste seg at han har svensk opprinnelse og snakker flytende svensk. Han er også redaktør av The Journal of the American Dental Association. Ham har jeg lyst til å invitere til Norge en gang.

– Hva er helthetsinntrykket du sitter igjen med etter årets FDI-kongress?

– Jeg synes møtet var velorganisert og strukturert på alle måter. Kongresssenteret var nytt og moderne og lå veldig sentralt i Montréal. Jeg er imponert over hvor raskt de fikk unna køene. Alt virket så luftig!

– Fagprogrammet var som ventet. Det er mange gode enkeltforelesere, men også mange som ikke er gode nok. Jeg synes også mange forelesere blander butikk og etikk. Reklame for enkeltprodukter passer ikke inn i en forelesning eller forskningspresentasjon. Da blir forskningen useriøs for meg. Det slo meg også at amerikanerne spesielt, er utrolig opptatt av hvordan de kan ta seg betalt av forsikringsselskapene for enhver ny forbedring. «How can we bill for this?» var en gjennomgangsreplikk.

– Ellers var utstillingen kjempestor. Nå lar ikke jeg meg så lett imponere av nye dubbeditter, men de flest produktene kjente jeg igjen fra vårt eget landsmøte.

Åpningsseremonien til kongressen hadde et fint kunstnerisk program, og jeg var også til stede ved en mottakelse i Montreal Museum of Fine Arts. Dessuten ble en avsluttende festmiddag i en elegant bygning oppe i fjellet med en fantastisk utsikt over Montréal i solnedgang et minne for livet.

Klimaet var en overraskelse. Vi fikk deilig og varmt sommervær med 25 – 30 grader. Men om vinteren er det visst like mange minusgrader. Derfor har de laget en undergrunnsby, hvor en kan bevege seg i milelange handlegater uten dagslys og uavhengig av været. Montréal er fransktalende, men de fleste snakker også engelsk. Den gamle bydelen er franskinspirert med mange hyggelige restauranter, gallerier og butikker, mens den nye byen likner Manhattan, bare renere og roligere, med skyskrapere og moderne arkitektur. Det ble arrangert sommer–OL der i 1976 og Olympiaparken med OL-monumentet preger byen. Lekene satte Montréal i bunnløs gjeld, og innbyggerne betaler fremdeles på en ekstraskatt for å dekke gjelden, forteller Nina Wiencke Gerner.