Heder og ære

Colgate –NTFs forskningspris 2005 gikk til post. doc. ved Universitetet i Bergen, Daniela Elena Costea. I begrunnelsen har komiteen vektlagt originalitet og oppfinnsomhet i forskningsarbeidet, samt hennes evne til parallelt å involvere og påta seg veiledningsansvar for flere stipendiater på master- og doktorgradsnivå. Costea har i sitt forskningsarbeid utviklet en modell av human munnslimhinne, som histologisk er sammenlignbar med vår normale munnslimhinne. Professor Anne Christine Johannesen mottok prisen på vegne av Costea.

Tidendes pris for beste oversiktsartikkel gikk til professor B. Frode Hansen ved Oslofakultetet, for artikkelen Diagnostikk av periodontale sykdommer, publisert i Tidende nr. 1, 2004. Dette er ifølge juryen en oversiktsartikkel i egentlig forstand. I utvelgelsen er det lagt vekt på artikkelens systematikk og kildehåndtering, innholdets relevans for Tidendes lesere, disposisjon, fremstillingsform, lesbarhet og illustrasjoner.

Zendiumprisen ble tildelt professor i samfunnsodontologi ved Universitetet i Oslo, Dorthe Juul Holst, for Trøndelagsprosjektet, der tannstatus og tannhelse i ulike aldersgrupper er blitt undersøkt tre ganger hvert tiende år, fra og med 1973. Til grunn for prisen ligger et ønske om at det skal gjøres enda en måling.

Annerledeslandet?

Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, Ivar Frønes var invitert til å holde åpningsforedrag ved NTFs landsmøte 2005. Han er litt bekymret over den norske annerledesheten, noe han også har utdypet i boken Annerledeslandet, som kom ut på Gyldendal tidligere i år.

Foredraget hans, og boken, berører en rekke aktuelle temaer, som for eksempel tidsklemma, de unges utdanningsvalg, norske elevers dårlige prestasjoner i realfag, det stigende forbruket, det paradoksale i at høyere materiell standard ikke gjør oss mer lykkelige, det økte fokuset på selvrealisering og fritid, samt fordeling av arbeid og fritid mellom generasjoner og livsfaser.

Et av Frønes’ hovedpoenger er at vår lettkjøpte rikdom og høye materielle standard gir oss mulighet til å dyrke en livsform med vekt på fritid og selvrealisering, noe som på sikt kan bidra til å undergrave vår egen velferd. Rikdommen og de kulturelle mønstre og livsstiler den åpner for, kan hindre nyskaping. – Når stadig færre unge velger matematikk og ingeniørfag, hva skal vi da gjøre når oljen en dag tar slutt og vi må utvikle nye næringsveier, spør Frønes. Og når den yrkesaktive perioden blir stadig kortere på grunn av en utvidet ungdomstid og en lengre pensjonsfase, hvem skal da sikre vår velferd i framtida?

Annerledeslandet er en populærvitenskapelig debattbok der forfatteren forsøker å samle trådene fra mange års forskningsarbeid, og fletter sammen kunnskap om utviklingsmønstre på en rekke samfunnsområder. Ifølge Frønes er Norge på sett og vis et annerledesland, og han betrakter annerledesheten som bekymringsfull på mange måter. Det som gjør Norge annerledes, er blant annet den raske og lettkjøpte økonomiske veksten og den jevne fordelingen av rikdommen. Det norske oljefondet har ikke bare betydning for vår økonomi, hevder Frønes, men også for vår kultur og selvforståelse. Hva skjer kulturelt med et land som er så rikt, spør han? Fremveksten av nye kulturelle mønstre er et viktig anliggende i boken. Et sentralt poeng er at velstandsveksten endrer våre vaner og gir oss nye horisonter. Vår nyervervede rikdom har listet seg inn i våre kulturelle mønstre uten at vi merker det, skriver Frønes. For ham er det bekymringsfullt at de gamle sliterne med sterk pliktfølelse og høy arbeidsmotivasjon erstattes av nye generasjoner med større forventninger til materiell velstand og fritid. Dessuten er både unge og gamle stadig mer vendt mot fritiden, hevder han. Både folks faktiske tidsbruk, og deres tidsbruksønsker, tyder på at fritid prioriteres høyere enn yrkesarbeid. Folk skal realisere seg selv. De må finne noe å gjøre som er i overensstemmelse med dem selv. Det er ikke bare suksess man skal ha, man skal også leve det gode liv. Behovet for selvrealisering blir i økende grad oppfylt i fritiden, og ikke på jobben, sa Frønes, som omtalte tidsklemma som en epidemi. Vi jobber mindre i år 2000 enn i 1990. Likevel vil vi ha mer fritid til å bruke på venner. Og til tross for at vi blir friskere og friskere, er vi sykere og sykere, og i hvert fall langt mer artikulerte om det enn før. Det har utviklet seg et vokabular for sykdom som vi ikke var i nærheten av tidligere, og det er et senter og et institutt for alle mulige lidelser, som det ikke fantes ord for før i tiden. Og som et apropos; det er langt mer amalgamforgiftning i Sverige enn i Norge – men her har vi til gjengjeld svært mye nakkeslengskader. Symptomene er omtrent de samme.

Frønes var også innom kritikken av barns forbruk, og kjøpepresset barn og ungdom utsettes for; mens det er sjelden man hører snakk om at det er kjøpepress på firehjulstrekkere. Hvor er egentlig overgangen fra kjøpepress til personlig smak, spurte Frønes, og trakk frem reklamens budskap om at Du fortjener det. Bare i kraft av din eksistens. Men når får vi egentlig som vi fortjener?