Implantatprotetikk for trygden

Etter 15 år med implantatprotetikk i allmennpraksis, oppleves de nye trygdereglene som svært ekskluderende. Hvorfor stilles det forskjellige krav til tannlegen om det er trygden eller pasienten som skal betale? Jeg registrerer også en tendens til at større deler av tannbehandlingen i Norge skal finansieres/delfinansieres gjennom trygden. Tillater meg da å spørre om pasientene er tjent med at det etter de nye reglene kun er spesialister i protetikk og bittfunksjon som nå kan utføre denne behandlingen? Jeg kan ikke skjønne annet enn at denne proteksjonismen må gå i pasientenes disfavør. Økte reiseavstander. Ventelister. Prismonopol. I tillegg vil allmennpraktikeren miste sitt volum og dermed kompetanse. Kursvirksomhet og oppdatering kan ikke lenger forsvares økonomisk, og jeg tror mange kolleger og pasienter vil miste kompetanse på implantatprotetikk/rådgiving i nærmiljøet. Ønsker vi denne utviklingen? (Vi går motsatt vei av svenskene.) Skal vi etter hvert også oppleve det samme innen andre deler av odontologien? Hva skal allmennpraktikerens rolle være i fremtiden?

Adresse: Grev Wedelsg. 10, 3111 Tønsberg. E-post: gproes@online.no