Finansdepartementets lovforslag i momssaken

Momssaken har engasjert mange. NTF har arbeidet mye med saken og har hatt kontakt med både politikere og forvaltning underveis. Finansdepartementet sendte i fjor ut et regelverksforslag på høring. NTF kom med en grundig høringsuttalelse der foreningen gikk inn for et generelt merverdiavgiftsunntak for utleie av utstyr, tilgang til pasientportefølje, utnyttelse av goodwill og lignende. Nå har Finansdepartementet ifm. presentasjonen av skatte- og avgiftsopplegg for 2006 lagt frem for Stortinget sitt forslag til lovendring. Her følger en presentasjon av forslaget. Selve lovteksten som foreslås, tilføyes i merverdiavgiftsloven § 5b, annet ledd og lyder:

Unntaket i første ledd nr. 1 (dvs. unntaket fra mva. for helsetjenester, vår tilføyelse) omfatter også utleie av utstyr, tilgang til pasientportefølje og lignende mellom selvstendig næringsdrivende helsepersonell der begge yter helsetjenester eller helserelaterte tjenester. Unntaket omfatter også utleie fra virksomhet eiet av næringsdrivende utøvere av helsetjenester eller helserelaterte tjenester til bruk i deres helsetjenestevirksomhet. Det samme gjelder slik utleie fra offentlig helsetjeneste til selvstendig næringsdrivende utøver av helsetjenester.

Innholdet er utdypet i proposisjonen. Når det gjelder første del av unntaket er det de små virksomheter Finansdepartementets forslag tar sikte på å omfatte. De har satt følgende kriterier for å avgrense unntaket til mindre praksiser.

• Utleier må selv yte helsetjenester til pasienter i praksisen (kortvarige og tilfeldige avbrudd i utleiers egen virksomhet som skyldes for eksempel utdanning, svangerskap, sykdom, offentlige verv oa. vil likevel ikke føre til at avgiftsunntaket bortfaller).

• Størstedelen av utleiers omsetning må komme fra den avgiftsfrie omsetning av helsetjenester sammenlignet med avgiftspliktig omsetning (utleie av utstyr, tilgang til pasientportefølje og goodwill m.v.). Yting av helsetjenester må med andre ord utgjøre utleiers hovedvirksomhet.

  I tillegg forutsettes at praksiseier ikke tar påslag på utleiebeløpene som er så høye at utleien fremstår som tilnærmet vanlig utleievirksomhet.

I lovteksten brukes uttrykket selvstendig næringsdrivende, men unntaket gjelder uansett hvilken selskapsform man har etablert så lenge man yter helsetjenester.

Som det fremgår av lovteksten, gjelder unntaket for merverdiavgiftsplikt også utleie fra felles driftsselskap som er leiet av selvstendig næringsdrivende helsepersonell og er til bruk i deres praksis. Likeledes er utleie fra det offentlige omfattet.

Foretak som driver med profesjonell og forretningsbasert utleie eller leasing av tannlegeutstyr er ikke omfattet. Heller ikke passive praksiseiere som ikke selv yter helsetjenester i praksisen, men som driver næringsmessig utleie er omfattet av unntaket.

Lovendringen foreslås å gjelde fra 1. mars 2006 og det midlertidige unntaket som tannleger og annet helsepersonell fikk i 2003, skal gjelde frem til samme dato. Siste ord er imidlertid ikke sagt. Før forslaget kan gjennomføres må det vedtas av Stortinget.

NTF gikk i høringen inn for et generelt fritak fra merverdiavgiftsplikt. Det må fastslås at de aller fleste vil komme inn under unntaket slik det nå ser ut, men ikke alle. Utformingen av unntaket gjør dessuten at det fortsatt er uklarheter.

Det må bl.a. avklares hva som ligger i kriteriet om at utleiers påslag ikke må være så høyt at det fremstår som tilnærmet vanlig utleie. Det er uvisst hvor dette nivået ligge. Dette sier proposisjonen lite om. Det er ingen grunn til at ikke praksiseier skal ha en viss avkastning ved leie, selv om motivet for å ta inn en assistenttannlege også knytter seg til å oppnå et faglig felleskap samt oppnå bl.a. større fleksibilitet og mindre sårbarhet ved ferie, sykdom, permisjoner mv.

Det må videre avklares hva departementet mener med at utleier selv må yte helsetjenester i praksisen. Problemet oppstår når en virksomhet har flere kontorer eller «filialer», noe som forekommer. Det fremgår ikke om en virksomhet kan ha flere kontorer/filialer og likevel anses som én praksis. Det får betydning for om praksiseier kan jobbe på ett kontor og likevel anses å arbeide i praksisen, eller om hvert kontor anses som en praksis og eier må fordele tiden sin mellom dem for å bli ansett for å yte helsetjenester i praksisen. I sistnevnte tilfelle oppstår det spørsmål om hvor mye eier da eventuelt må jobbe på hvert kontor, og antagelig vil svaret være at utleiers inntekt fra egen pasientbehandling på hvert enkelt kontor eller filial må overstige inntektene fra momspliktig utleie.

Det knytter seg også et praktisk problem til kriteriet om at størstedelen av utleiers omsetning må komme fra den avgiftsfrie omsetningen av helsetjenester. Leien som assistenttannlegen betaler praksiseier, består vanligvis av vederlag for hhv. romleie, leie av tannhelsesekretær, leie av utstyr og tilgang til pasientportefølje og utnyttelse av goodwill. Siden utleie av rom og helsepersonell er unntatt merverdiavgift allerede, så innebærer departementets forslag at så lenge inntektene fra pasientbehandling overstiger vederlaget for utleie av utstyr og tilgang til pasientportefølje og goodwill m.v. så gjelder merverdiavgiftsunntaket. Da vanlig praksis er at leien betales som en prosentandel av omsetningen, blir det et praktisk problem å skille ut og verdsette nøyaktig hvor stor del av leievederlaget som er knyttet til utleie av utstyr og spesielt blir det vanskelig å begrense verdien av tilgang til pasientportefølje og goodwill. Denne verdien vil variere både over tid og fra sted til sted og blir avagiftsteknisk vanskelig å beregne.. For eksempel vil verdien av tilgang til pasientportefølje og utnyttelse av goodwill være liten i områder med lav tannlegedekning og høy pasienttilstrømning i forhold til områder med dårligere pasientgrunnlag.

Det er med andre ord flere uavklarte spørsmål. NTF arbeider videre overfor rette myndigheter med å påvirke den endelige utformingen av unntaket. Målet vil som før være å etablere et generelt unntak.