Det er nå eller aldri

Det er seniorrådgiver Liljan Smith Aandahl som har ledet prosessen med høringssvaret til Helse- og omsorgsdepartementet. Høringssvaret sier klart og tydelig at tannhelsetjenesten bør bli som resten av helsetjenesten. Aandahl mener at det er nå man har muligheten. – Hvis det skal skje noe, må det være nå, sier hun til Tidende, og legger til at også statsråden har varslet en reform.

– Hvordan har dere arbeidet frem denne høringsuttalelsen i direktoratet?

– Da utvalgets utredning kom, syntes jeg ved første gangs gjennomlesning at de foreslo en del spreke tiltak. Etter litt tankemessig bearbeiding meldte spørsmålet seg: Hvordan kan man få det til hvis det ikke følger penger med?

Vi har hatt en god prosess her i huset. NOUen ble sendt til alle relevante avdelinger, som har gitt innspill. Dessuten har vi hatt en del møter og diskutert ulike scenarier. Her er det mange som har jobbet i helse- og sosialtjenesten i kommunene, og spørsmålet som dukket opp og stadig vendte tilbake er: Hvorfor i all verden er dette med tenner så annerledes enn alt annet? Mange dyktige folk har lest det ene utkastet etter det andre og kommentert. Dette er virkelig hele direktoratets høringsuttalelse, som jeg er veldig komfortabel med. Det er vår oppgave å uttale oss på et faglig grunnlag, og det har vi gjort.

– Hvorfor foreslår dere full trygdedekning på tannhelsetjenester?

– Full trygdedekning har vi ikke sagt. Vi har i grunnen ikke sagt noe om omfang. Det vi foreslår er en refusjonsordning kombinert med et kapitasjonsprinsipp. Vi har ikke tenkt ferdig når det gjelder dette. Hvis vi skal gå videre med det, må vi inn i dialog med tjenesten og andre. Men det som er klart, er at de som har størst helseproblemer og de som er mest syke, det være seg kroniske sykdommer eller hva som helst, de har også veldig ofte store tannhelseproblemer. En reform vil sette oss i stand til å gi et mer helhetlig tilbud til dem, og jeg vet at det er det mange tannleger som vil bli glade for. Enkelttannleger, både offentlig ansatte, og særlig privatpraktiserende, har overfor meg gitt tydelig uttrykk for at de ønsker bedre refusjonsregler for de pasientene som har stort behandlingsbehov og høye utgifter til tannbehandling. Det viktigste for oss som helsemyndighet må være å få et verktøy som setter oss i stand til å styre behandlingsressursene til dem som trenger dem mest. Det tror jeg ikke vi lykkes med ved å tre paragrafer ned over hodet på en hel yrkesgruppe. Skal vi få tannlegene med, må vi strekke ut hånden, og sammen finne løsninger. Jeg tror ikke det blir vanskelig å vinne tannlegene i denne saken. Tannleger er en ressurssterk og ansvarsbevisst yrkesgruppe. Jeg tror de aller fleste tannleger har lyst til å være helsearbeidere, og at de er opptatt av å yte gode og riktige helsetjenester til dem som trenger det.

– Og da er en fasttannlegeordning en del av løsningen?

– Ja. Man har det for legetjenesten, og jeg ser ingen grunn til at vi ikke skulle ha det for tannhelsetjenesten, selv om vi ser både styrker og svakheter ved ordningen. Vi må forsøke å komme inn i det samme systemet som de andre er i, da vil vi også være med i de reformene som kommer for helsetjenesten. Sist gang da reformer ble planlagt, ble vi glemt igjen i fylkeskommunen. Det kan bli vanskeligere å glemme oss hvis vi er i det samme systemet som de andre.

– Hva tenker dere på når dere foreslår en omfattende tannhelsetjenestereform?

– Vi tenker at tannhelsetjenesten skal samordnes med resten av helsetjenesten, i størst mulig grad. Og årsaken til det er at vi tror det vil være det beste for befolkningen. Det blir lettere for tannhelsetjenesten å yte tjenester til dem som trenger det mest hvis vi er en del av den store helheten. Det er bakgrunn for at vårt høringssvare ble som det ble.