Et langt lerret er ferdig bleket

Etter fire års grundig behandling er forslag til retningslinjer for etterutdanning endelig vedtatt. Ifølge disse bør en tannlege i løpet av fem år ha gjennomført og dokumentert 150 timer med etterutdanning gjennom deltakelse på kurs, møter, kongresser og annet. NTFs fagnemnd har utarbeidet en oversikt over hva som er tellende etterutdanning, men den enkelte må selv registrere egne aktiviteter. Dette står å lese på side 172 i dette nummeret av Tidende.

Tanken bak og ideene som endte i disse retningslinjene er imidlertid langt eldre: Allerede på slutten av 1980-tallet begynte en gruppe av offentlig ansatte tannleger å diskutere behovet for en systematisk og strukturert etterutdanning, som samtidig ville kunne bidra til å gi tannleger i Den offentlig tannhelsetjenesten et mulig karrieremessig løft. Ideene ble videreutviklet, og i 1994 forelå en første rapport. Som igjen førte til at det ble utarbeidet en handlingsplan, som ble vedtatt av representantskapet i 1996. Det var grunnsteinen til det som fikk navnet Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE). I 1999 ble den første modulen av fem kjørt som et prøveprosjekt, og i år er alle modulene ferdig utviklet og i gang. Målsettingen for TSE er å «oppdatere norske tannleger på det nivå som til enhver tid undervises ved de odontologiske fakultetene». Sammen med det øvrige kurstilbudet i NTF vil TSE være et vesentlig bidrag til å gi tannleger mulighet til å holde seg faglig oppdatert. Til beste selvsagt for pasientene, men også som en lovpålagt plikt og for egen tilfredsstillelse.

Det burde ikke være spesielt vanskelig å følge anbefalingene i retningslinjene. Timetallet, som først var foreslått til 200 timer i løpet av fem år, ble i siste omgang redusert til 150, og det er lavere enn tilsvarende for tannleger i andre sammenlignbare land. Etterutdanningen er heller ikke obligatorisk, slik den er i for eksempel Sveits, Storbritannia og flere Øst-Europeiske land, samt i store deler av USA. Der er etterutdanning knyttet til fornying av lisensen, slik det også er for spesialister i allmennmedisin her i landet.

Foreningen har påtatt seg forpliktelsen med å initiere og organisere etterutdanningstilbud slik at tannleger skal kunne følge opp de krav som ligger i lov om helsepersonell, og som bl.a. skal kunne dokumenteres i internkontrollsystemene. Et nettbasert system for registrering av etterutdanningsaktivitetene er under planlegging, men foreløpig er det utarbeidet et enkelt skjema for notering av aktiviteter som følger dette heftet av Tidende. Grunnlaget er lagt. Nå er det opp til hver enkelt å følge opp.

Men etterutdanning er ikke bare deltagelse på kurser. Å lese faglitteratur, ikke minst tidsskrifter, er en viktig side av det å vedlikeholde og fornye sine kunnskaper. I Tidende er det et mål å publisere gode og relevante fagartikler som gir leserne mulighet til å oppdatere seg både teoretisk og klinisk, og vi vet at leserne særlig ønsker aktuelt og klinisk relevant stoff. I dette nummeret av tidsskriftet håper vi å oppfylle dette siste: professor Adrian Lussi og medarbeidere har skrevet en artikkel om dentale erosjoner spesielt for Tidende og vi har også fått tillatelse til sekundærpublisering av en 11-års oppfølgingsstudie av plastfyllinger og -innlegg av Ulla Pallesen og Vibeke Qvist. I tillegg svarer Susanna Segerström og I. Eystein Ruyter fra NIOM på spørsmål om fiberforsterkede materialer.

Dessuten bringer vi, som vanlig, annet aktuelt stoff fra tannlegers varierte hverdag, blant annet fra en hverdag som ble svært uvanlig for dem som deltok og fortsatt skal delta i identifiseringsarbeidet etter flodbølgen i Sydøst-Asia.

Uvanlig er det også at foreningens medlemmer fyller 100 år. I dette nummeret markerer vi at Halvard Vik har passert og at Oda Selmer i april skal passere denne milepælen. Tidende gratulerer.