Når gjelder konkurranseklausulen?
NTFs tvistenemnd har tatt standpunkt i en sak hvor det var uenighet mellom praksiseier og leietannlege i forbindelse med avslutning av leieforhold.
Tannlege A inngikk avtale om leieforhold med praksiseier, tannlege B. Avtalen var oppsigelig med fire måneders varsel. Det følger videre av avtalen at «leietaker forplikter seg til ikke å drive privat tannlegepraksis innen en radius på 10 km innen to år fra opphør uten etter skriftlig forhåndsavtale med utleier».
Tannlege A ble oppsagt skriftlig. Han ble tilbudt forlengelse av leieforholdet, men dog slik at den avtalte leieprosent ble forhøyet. A avslo å inngå ny avtale på dette vilkår.
Det er på det rene at tannlege A deretter har etablert ny tannlegevirksomhet nærmere enn 10 km fra tannlegepraksisen.
Nemnda ser saken slik:
Den tidligere konkurranselovs § 3 – 3 inneholdt et forbud mot samarbeid om og påvirkning til markedsdeling. Lovens § 3 – 9 ga Konkurransetilsynet hjemmel til å gjøre unntak fra forbudet.
Ved forskrift av 14. august 1996 ble følgende bestemt:
«§1 Forbudet i konkurranseloven § 3 – 3 mot samarbeid og påvirkning til markedsdeling er ikke til hinder for at privatpraktiserende tannleger ved opphør av samarbeidsavtale mellom praksisinnehaver og medarbeider kan fastsette at medarbeider ikke skal drive pasientbehandling innenfor en bestemt kommune eller et annet mindre avgrenset geografisk område i de første to år etter avtalens opphør.
§2 Med praksisinnehaver menes en privatpraktiserende tannlege som eier egen praksis. Med medarbeider menes en privatpraktiserende tannlege som leier seg inn i praksisen til en annen privatpraktiserende tannlege.
§3 Forskriften trer i kraft straks. Den gjelder til 1. januar 2006.»
I oversendelsesbrevet til NTF uttaler Tilsynet at «Hensikten med bestemmelsen er at medarbeider ikke skal kunne forlate praksisen og ta med seg en vesentlig del av kundene.»
Nemnda legger til grunn at klausulen ikke kan komme til anvendelse når leietannlegen blir sagt opp fordi praksiseier ønsker å endre leieavtalen. Klausulen har sin berettigelse når leietaker selv sier opp avtalen for å begynne konkurrerende virksomhet og i de tilfeller leietaker misligholder avtalen.
Dersom klausulen skulle gjelde i dette tilfellet, ville dette gi praksiseier et urimelig sterkt forhandlingskort når det gjelder justering av inngått avtale.
Det er nemndas oppfatning at en slik forståelse også vil være i strid med prinsippene i avtalelovens § 36, jf. § 38.
advokat, i NTF