Uheldige utmeldinger

Første april i år meldte Den norske kirkes presteforening og Norsk Forskerforbund at de har besluttet å melde seg ut av Akademikerne. Utmeldingen skjer med virkning fra 1. januar 2006. De to foreningene representerer rundt 17 000 av Akademikernes totalt 138 000 medlemmer. Forskerforbundet og Presteforeningen begrunner utmeldelsen med uenighet om lønnspolitikken i statlig sektor. De innretter seg nå mot et fellesskap med Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO).

– Ser du på denne situasjonen som dramatisk, Christl Kvam?

– Nei, ikke dramatisk i den forstand at det var veldig overraskende, men jeg synes det er svært beklagelig. Ettersom både prester og forskere er vant til å tenke i lange perspektiver, synes jeg det er synd at det ikke er tålmodighet til å se om vi får til endringer som også vil tjene deres grupper, men per i dag har disse to foreningene en likelønnstankegang som de øvrige akademikerne ikke har.

– Hvordan håndterer dere situasjonen per i dag?

– Det som er saken nå, er at det er like mange forskere igjen hos oss, som de som går. Dette er fordi mange har dobbelt medlemskap. Utfordringen vår nå blir å etablere et forhandlingssystem som er like godt som Forskerforbundets, for dem som fortsatt vil at vi skal forhandle for dem. Det er vi allerede godt i gang med, etter at vi hadde et ekstraordinært styremøte den 2. april.

– Hvordan var stemningen i det møtet?

– Det vi opplever, er en slags krise, og folk beklaget og var triste. Samtidig oppsto det en slags «samling i bånn»-stemning, som jeg ikke har kjent siden 1997, ved bruddet med AF, da Akademikerne ble dannet. Det var jeg med på.

Det som kan skje ved slike kriser er to ting: enten at ting begynner å smuldre eller at fellesfølelsen øker. Jeg mener at det vi opplever nå er det siste, og jeg ser at vi bretter opp ermene og tar tak i den nye ufordringen. Det jeg er veldig bevisst på nå, og mener at vi for all del må unngå, er dannelsen av harde fronter, slik vi opplevde det i 1997. Det var mange som tok det som skjedde da veldig hardt og svært personlig. Det ønsker jeg ikke skal skje nå. Så her må vi skille sak fra person.

– Hva skjer med dobbeltmedlemmene?

– Der har diskusjonen så vidt begynt. Mye vil avhenge av hvor medlemmene opplever at de hører mest hjemme. Det er enkeltmedlemmene der ute som bestemmer hvor de vil høre til og som kjenner hvor identiteten er.