Kopperamalgam – et utdatert materiale

Kopperamalgam (en enkel kopper/kvikksølvblanding i tablettform) ble varmet opp og kunne gi svære kvikksølvkonsentrasjoner i pustesonen. Vanlige produktnavn var Cupro-Muc og Neo Silbrin. Allerede i 1977 ble det publisert data som tydet på at det var høye kvikksølvverdier på noen tannklinikker der det ble håndtert kopperamalgam (2). Dette er en yrkeshygienisk problemstilling, men også under simulerte kliniske forhold avga ferdige fyllinger 20 ganger mer tungmetaller enn vanlig sølv-tinn-amalgam (3). Dette forklarer trolig at kopperamalgam hindret utviklingen av ny karies, noe som var begrunnelsen for å bruke materialet i det hele tatt. For ordens skyld må det nevnes at selv om vanlig amalgam inneholder noe kopper, er det ikke sammenlignbart med gammeldags kopperamalgam, verken når det gjelder håndtering eller egenskaper.

I 1981 sendte daværende Helsedirektoratet en advarsel mot bruk av kopperamalgam. Tretten år senere sendte Statens helsetilsyn et brev til fylkeslegene der det ble sagt at bruk av kopperamalgam ville være å anse som svikt i virksomhetens rutiner for internkontroll. Bakgrunnen var at det var avdekket at enkelttannleger hadde brukt kopperamalgam opp til da, utrolig nok. Etter 1998 må alle materialer være CE-merket, og det finnes ikke kopperamalgam som er CE-merket. En kuriositet er at Sverige nettopp har opphevet forbudet mot kopperamalgam fra 1987 (sic). Dette er begrunnet i formaliteter i lovgivningen om medisinsk-teknisk utstyr.

Kjemisk eksponering på tannklinikker må tas alvorlig

Dette fjernsynsprogrammet er med på å vise at det er nødvendig å ta informasjon om yrkeshygieniske forhold alvorlig. Det er Arbeidstilsynet som er fagmyndighet for arbeidsmiljøet. Det kan reises spørsmål om de har vært tilstrekkelige aktive når det gjelder tannhelsetjenesten og tannklinikker. Det er grunn til å tro at forholdene er betydelig bedre i dag enn tidligere, og at det var enkeltklinikker som var utsatt. Til gjengjeld er det kommer flere kjemiske stoffer inn på tannklinikkene, gjerne kombinert med bruk av lysherding. Som en følge av «tannfyllingsmaterialutredningen» fra 1998 ble det påbegynt en helse- miljø- og sikkerhetsveileder. Denne er ikke sluttført hos Sosial- og helsedirektoratet.