Forslag til nye bestemmelser i samarbeidsavtalen

Det er liten grunn til å tro at konflikter kan unngås, selv om kontraktsforslagene endres. De fleste konfliktene er oppstått som følge av at partene ikke har noen skriftlig samarbeidsavtale. Dette er i strid med våre Etiske regler, se § 19, som fastslår at slike avtaler skal opprettes når samarbeidet forutsettes å vare utover tre måneder. Det er etter vårt syn viktig å understreke betydningen av å overholde kollegiale bestemmelser. Tannleger bør oppfatte seg som kollegaer og ikke konkurrenter. Det innebærer at avtaler skal holdes og at konflikter skal løses internt. Partene må i størst mulig utstrekning bestrebe seg på å etterleve disse «gamle» retningslinjer. En holdningsendring i denne retning vil tjene den enkelte yrkesutøver og standen på litt lengre sikt.

Hensikten med å opprette en skriftlig avtale er at dette gir partene anledning til å tenke igjennom mulige konfliktsituasjoner på forhånd og selv avgjøre hva som skal gjelde dersom disse oppstår. Det gjelder både konkrete løsninger på konflikten og hva som skal gjelde hvis de ikke klarer å løse problemene. Det viktigste rådet er derfor:

Opprett skriftlig avtale.

Et sentralt problemområde er spørsmålet om hvem som har rett til innkalle recall-pasienter ved opphør av samarbeidet. Utgangspunktet hittil har vært at praksiseier har alle rettigheter med mindre annet blir avtalt. Regelen skulle være klar nok, men skaper likevel problemer når man ikke ønsker å etterleve den.

Arbeidsgruppen Privat Sektor har drøftet problemstillingen og vil foreslå som et alternativ at partene ved inngåelsen av samarbeidet fastsetter hvorledes betaling for pasientene (goodwill) skal skje. Det kan f.eks. gjøres slik at partene er enige om at leietannlegen ved opphør, skal få innkalle de pasienter vedkommende har behandlet. Verdien fastsettes ved avtaleinngåelsen til en sum som betales over de første tre år etter at samarbeidet er inngått.

Et annet alternativ er at man blir enige om at leietannlege skal betale en høyere prosentsats i leie. Denne inkluderer retten til å innkalle «sine» pasienter etter opphør av samarbeidet. Dersom man velger ett av disse alternativene, vil problemstillingen rundt konkurranseklausulene falle bort.

Det er for øvrig alltid grunn til å minne om at ansettelse er et alternativ til samarbeidsavtaler.