Nordisk materialdatabase på vei
Anders Berglund (tv), Ulf Örtengren og Stig Karlsson er blant drivkreftene for den kommende nordiske produktdatabasen for dentalmaterialer. Her er de samlet på møte i Stockholm i desember 2005.
Det er et savn at det ikke finnes samlet informasjon om sammensetning og egenskaper av dentale materialer i Norden. På et møte i Stockholm i begynnelsen av desember i 2005 ble det presentert et forslag til en nettbasert database for slike produktopplysninger. Prosjektet, som kalles Nordisk produktdatabas för dentala biomaterial (NPDB), er et samarbeid mellom Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge, med Nordisk institutt for odontologiske materialer (NIOM) som hovedansvarlig. Stig Karlsson på NIOM, Ulf Örtengren fra svenske Socialstyrelsens Kunskapscenter för dentala material (KDM) og Anders Berglund fra Umeå universitet presenterte hver sin del av prosjektet. De øvrige deltakerne på møtet representerte produsenter, forsknings- og undervisningsmiljøer, organisasjoner og myndigheter.
Første versjon snart klar
I første omgang bygger databasen på produsentenes informasjon. Det er snakk om blant annet produktdatablad, som skal finnes på de respektive nasjonale språk. Disse vil bli lagt inn i uredigert form slik at det er produsentene som er ansvarlige for innholdet. Det skal også legges inn henvisninger til aktuelle kunnskapsdokument ved KDM (www.socialstyrelsen.se/kdm). En fordel er at databasen blir elektronisk søkbar på ulike termer, blant annet sammensetningsstoffer og produkttyper. Planen er å gjøre databasen offentlig tilgjengelig i første kvartal av 2006.
Databasen vil utvikles videre
På møtet var det diskusjon om innlegging av flere ulike typer informasjon, f.eks. bivirkningsdata og litteraturreferanser. Også den formelle status til databasen ble berørt, og kvalitetssikringen av informasjonen var et tema. Tanken er at databasen skal være et verktøy for helsepersonell og helsemyndigheter i forbindelse med vurderinger og beslutninger som gjelder odontologiske materialer. En produktdatabase kan også bli et verktøy for å hindre salg og bruk av eventuelle ulovlige produkter, selv om hovedhensikten er mer hverdagslig oppsporing av materialinformasjon.