Holder stø kurs

TSE er et resultat av NTFs målsetting om å påta seg hovedansvaret for å tilby etterutdanning til landets tannleger. Etterutdanningen består av flere moduler som hver tar for seg hovedområder innen generell odontologi. Siden august 2005 har Aril Jul Nilsen vært ansatt som seniorkonsulent i NTFs fagavdeling, med spesielt ansvar for TSE. Vi spør ganske enkelt, hva er TSE, Aril Jul Nilsen?

– Det ligger i benevnelsen, der det siste ordet er det viktigste; at dette er etterutdanning. Det vil si at det ikke er snakk om videreutdanning, spesialistutdanning eller intens fordypning i spesielle emner. Likevel er modulene lagt opp slik at de gir allmennpraktikerne et lite løft utover det generelle, og så vidt inn i gråsonen mot spesialitetene. I noen tilfeller kan TSE-deltakelse gi mersmak og friste til videreutdanning; og det er hyggelig. Men det er ikke det som er meningen. Intensjonen er at TSE skal sette allmennpraktiserende tannleger i stand til å gjøre oppdaterte faglige vurderinger og ta oppdaterte faglige avgjørelser, enten de skal utføre behandlingen selv eller henvise pasienten videre til spesialist. Eller sagt med andre ord; vite hva de skal gjøre, og hva de ikke skal gjøre.

Videre ligger det i benevnelsen at det er Tannlegeforeningen som administrerer og bekoster modulene, og dermed også har eierskap til forelesningene og de faglige presentasjonene. At etterutdanningen er systematisk innebærer at de fem modulene er satt opp etter en rulleringsplan, og er ment å fordeles på en geografisk rettferdig måte.

– Er det noen deltakere som har vært i tvil om hva TSE er, siden du presiserer at det er etterutdanning og ikke videreutdanning?

– Evalueringene viser alltid at noen er skuffet. Vi ser for eksempel at noen venter en kraftigere oppdatering om implantater enn det som blir gitt. Vi tolker dette positivt og som en indikasjon på at TSE gir mersmak og at deltakerne blir ivrige. Det vi imidlertid også ser, er distriktsforskjeller. Mange deltakere er godt fornøyd i Finnmark, mens flere er mindre fornøyd i Oslo. Tilsvarende forskjeller ser vi eksempelvis mellom Telemark og Bergen.

– Hva er status, og hvilke planer har NTF for vedlikehold og eventuell videreutvikling av TSE?

– Status for TSE er at hele det opprinnelige prosjektprogrammet er i gang. Vi er ferdige med investeringsutgiftene og kan komme til å gå med overskudd allerede nå i 2005. Interessen øker, og vi får flere påmeldinger enn vi kan ta imot. Søkingen til kursene er stor de fleste steder, og det er gledelig. Det ser vi som tegn på interesse og seriøsitet blant landets tannleger.

NTFs retningslinjer for etterutdanning, som ble vedtatt av representantskapet i 2004, sier at man til enhver tid bør ha 150 timer registrert etterutdanning de siste fem år. Vi er i gang med å utvikle et dataprogram for elektronisk registrering av etterutdanning, men inntil det er ferdig og opprettet, må hver enkelt føre opp sine kurstimer på et hjemmedokument. Skjemaet for dette ligger på NTFs nettsted under Etterutdanning/retningslinjer og kan skrives ut derfra. Der kan man også lese hva som gjelder som godkjent etterutdanning. En TSE-modul teller som 75 timer.

De fem modulene som tilbys i dag, er oral medisin og gerodontologi, endodonti og traumatologi, kariologi, periodonti og protetikk. I 2006 planlegges videreføring av disse etter samme konsept som i 2005. Ellers er det slik at modulene er under stadig justering. Med tiden kan de endre innhold, og kanskje kommer det nye til. Men det er ingen konkrete planer om nye moduler foreløpig.

– Hvilke tanker gjør dere dere om undervisningsformen i TSE nå?

– Nettbasert undervisning er kommet for å bli og vil nok bli en stadig mer vanlig læringsform i forskjellige utgaver. Med fysiske samlinger i tillegg får man samarbeid, korrektiv og sosialt faglig samvær. De aller fleste deltakerne uttrykker at de setter pris på denne formen, og at de først i ettertid ser hvor mye de rakk å sette seg inn i.

Jeg vil påstå at TSE har meget gode lærekrefter som arbeider mye og seriøst med stoffet. Det er en god del arbeid bak gjennomføringen av modulene, og slitasjen blir mindre nå når de får et kursfritt semester innimellom. Da beholder vi dem uthvilte og inspirerte. Det er satt opp en rulleringsplan for modulene med fire års perspektiv, som er i tråd med lokalforeningenes og fylkestannlegenes ønsker. Den opprinnelige planen var mer ambisiøs, men da opplevde vi at både lokalforeningene og fylkestannlegene takket nei til modulene som ble tilbudt.

– Tilsier ikke fulltegningen av flere kurs at modulene bør gjentas hyppigere?

– Vi har valgt å ta hensyn til lokalforeningenes og fylkestannlegenes ønsker om hyppighet og tror at TSE har funnet sitt naturlige nivå med det. Hvis noen ønsker å delta på en modul før den tilbys i eget fylke, kan de melde seg på i nabofylket, hvis den modulen de ønsker tilbys der, og hvis det er plass, avslutter Aril Jul Nilsen.