Bevisst nedprioritering?

– Tror du det skyldes en bevisst nedprioritering fra Forskningsrådets side?

– Nei. Men det forteller kanskje noe om hvilke miljøer som har vært flinke til å legge premisser for hva det skal forskes på i Norge. I Forskningsrådet er kvalitet det høyeste vurderingskriterium. Det er bra, og det er en selvfølge at også odontologer skal vurderes etter kvalitet. Men jeg synes ikke det er riktig at odontologer skal konkurrere med medisinere om de samme forskningsmidlene.

– For i konkurransen om midler til store folkesykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer og liknende, er det ikke rart at odontologien kommer i annen rekke. Det ville ha vært mer rettferdig at odontologer konkurrerer med odontologer.

– Hva slag ordning foreslår du?

– Jeg mener det ville være riktig med en egen pott forskningspenger til odontologi, slik at odontologene kunne konkurrere på egne premisser. Potten må romme både doktorgradsstipender og post.doc.-stipender, som kan sørge for at gode forskere blir i systemet inntil det er mulig å få fast stilling.

For dyrt med utlendinger

– Sammenlikner man med de andre fakultetene ved Universitetet i Oslo, fortsetter Brodin, havner odontologene helt på bunnen. De største fakultetene kan få opptil 250 millioner kroner i forskningsstøtte per år fra Forskningsrådet. Vi står i null. Til og med Det teologiske fakultet, som er mindre enn vårt, kommer bedre ut.

– Kan man ikke hente inn gjesteforskere fra internasjonal toppforskning og bygge opp kompetansen i de norske miljøene på den måten?

– I prinsippet kunne vi komme langt ved å «kjøpe» utlendinger og fylle de meste prekære hullene. Men det er underskudd på odontologiske forskere internasjonalt, og prisene er presset skyhøyt i været. Jeg har flere ganger måttet si nei til fremragende internasjonale forskere på grunn av lønnskrav vi er helt ute av stand til å imøtekomme. Jeg tror det er en bedre strategi å bygge fra bunnen av internt, og sile ut de beste studentene og forskerrekruttene.

– Hva skal vi med så mange nye doktorgrader innenfor odontologi?

– Ved et universitet er det krav om forskningsbasert undervisning. En del av forskerne vil derfor fylle opp undervisningsstillinger i Oslo, Bergen og etter hvert Tromsø. Videre vil det være behov for forskere ved de kompetansesentra som nå er vedtatt i de ulike helseregionene. Her vil det blant annet etableres tverrfaglige ekspertteam og etterutdanning. Andre vil fylle rene forskerstillinger.

Forskningsrådet ser utfordringen

I Forskningsrådet er man klar over at odontologene står overfor et rekrutteringsproblem, på samme måte som man har det innenfor medisin og psykologi, og man forstår bekymringen. Men Forskningsrådet har mange hensyn å ta, og ifølge innvilgelsesstatistikken kommer ikke odontologene så helt galt ut. I snitt innvilges 10 – 20 prosent av antall mottatte søknader, det betyr at odontologene befinner seg tilnærmet innenfor «normalen».

– I tillegg har odontologene i lang tid vært inkludert i studentstipendordningen, og vi har i tre år hatt en egen bevilgning til fakultetene i Oslo og Bergen på 1,5 millioner kroner til hver, sier avdelingsdirektør Mari Nes i Divisjonen for vitenskap. Dette beløpet videreføres i 2006 og er ment å styrke den kliniske forskningen.

Som en oppmuntring til Brodin og hele det odontologiske forskningsmiljøet, kan Nes fortelle at det helt nylig har blitt tildelt en stor treårig bevilgning til en odontolog i konkurransen om frittstående midler i faggruppen «klinisk forskning».

– Det viser at det går an, selv om konkurransen er hard, sier hun.

– Men du vil ikke love noe eget program eller en egen større øremerket post til odontologisk forskning i årene som kommer?

– Det kan jeg ikke gjøre. Men odontologisk forskning er nå eksplisitt omtalt i beskrivelsen av det nye programmet «Klinisk forskning» (2006 – 2010), så fagområdet er mer synlig nå enn tidligere. Det betyr at mulighetene er åpne. Utfordringen blir å lage gode søknader, avslutter Mari Nes.

Departementet ser på saken

I den siste stortingsmeldingen om forskning, «Vilje til forskning», er odontologi omtalt flere steder. Det står blant annet at «Utdannings- og forskningsdepartementet vil følge utviklingen i rekrutteringssituasjonen nøye, og vil blant annet vurdere behovet for særskilte rekrutteringstiltak rettet mot andre helsefag, for eksempel odontologi.»

– Hva vil departementet gjøre med dette?

– Departementet har for kort tid siden mottatt innspill fra universitetene om støtte til et dobbeltkompetanseprosjekt (spesialist- og forskerutdanning) innen odontologi. Vi vil nå drøfte denne problematikken med Helse- og omsorgsdepartementet som har delfinansiert spesialutdanningen på dette området. I den sammenheng vil det bli vurdert om det er behov for særskilte tiltak, eller om en kan finne tiltak innen gjeldende rammer, sier statssekretær Åge Ronald Rosnes, Undervisnings- og forskningsdepartementet, i en kommentar til Tidende.