Valgets kval – NTF eller Forskerforbundet?

Etter nyttår må de av NTFs medlemmer som er ansatt i vitenskapelige stillinger, og som hittil har nytt godt av dobbeltmedlemskapsavtalen mellom NTF og Forskerforbundet, velge hvilken av de to organisasjonene de skal være medlem av. Mange føler nå at de står overfor et vanskelig valg som har både emosjonelle og rasjonelle sider. Man kan selvsagt velge å være organisert begge steder, men må da betale to fulle kontingenter. Det er neppe en fristende løsning for mange.

Det rasjonelle valget dreier seg om:

1. å velge den foreningen som best kan ivareta egne interesser vedrørende lønns- og arbeidsbetingelser

2. å beholde medlemsfordeler opparbeidet gjennom medlemskap i den ene foreningen

3. å velge den organisasjonen som har tydeligst fokus på rammevilkårene for akademisk forskning generelt og på odontologisk forskning spesielt.

Når det gjelder det siste punktet, kan vi slå fast at Akademikerne er den eneste av hovedsammenslutningene som har forskning og undervisning på akademisk nivå som sitt viktigste interesseområde. Likeledes er Tannlegeforeningen den eneste forening som konkret arbeider for gode rammevilkår for odontologisk forskning og undervisning, bl.a. gjennom regelmessige møter med sentrale byråkrater og politikere. Senest skjedde dette i Stortinget i høst, der NTFs politiske og administrative ledelse møtte den nye Sosialkomiteen og der rekrutteringen til odontologisk forskning og undervisning sto øverst på dagsordenen.

Til punkt 2. De fleste vil finne at forsikringstilbudene i Vital gjennom «Tannlegeforsikringen» er konkurransedyktige med Forskerforbundets tilbud i Vesta. For noen få kan det, pga. endringer i helsetilstand, være aktuelt å beholde sin gruppelivsforsikring i Vesta på individuelt grunnlag. Tannlegeforsikringens tilbud er likevel blant de beste i markedet.

Vedrørende det første punktet – lønns- og arbeidsvilkår – har Tannlegeforeningen vært lite synlig for våre vitenskapelig ansatte medlemmer. Det skyldes at vi til nå har kjøpt den tjenesten av Forskerforbundet og overlatt arenaen til dem. Annet ville være uryddig opptreden av Tannlegeforeningen.

Når Forskerforbundet nå har valgt å gå til en annen hovedsammenslutning med et annet grunnsyn på lønnsdannelse for akademikere, er det ikke mulig for Tannlegeforeningen å opprettholde dette samarbeidet. For oss ville det være å arbeide mot egen overbevisning og på tvers av det vi ser er i medlemmenes interesse.

Geir Høgsnes, professor i sosiologi ved UiO, har forsket på lønnsoppgjør og lønnsdannelse i en årrekke og har flere avhandlinger om emnet. Han peker på at det er en entydig sammenheng mellom grad av desentralisert lønnsdannelse og lønnsvekst. Det norske systemet for lønnsdannelse er betydelig mer sentralisert enn i de fleste andre land vi kan sammenlikne oss med. I Norge er lønnsdannelsen tradisjonelt brukt som et makroøkonomisk virkemiddel. Dette sentraliserte systemet sammen med solidaritetsalternativet fra 90-tallet resulterte i en økonomisk katastrofe for offentlig ansatte akademikere. Forskerforbundets svar på problemene er å gå videre i gamle spor, der bl.a. sentrale justeringer er et viktig element. Det er imidlertid «ikke innlysende at å satse på sentrale justeringer gir de ønskede resultater dersom man ønsker skikkelige løft for store grupper» (Høgsnes, desember 2005).

For Tannlegeforeningen er det et mål å arbeide for skikkelige lønnsløft for de ansatte ved fakultetene og andre vitenskapelige institusjoner. Det er nødvendig for å sikre den beste rekrutteringen til stillinger på alle nivåer innenfor forskning og undervisning. Skal norske tannleger bevare sitt gode omdømme, er vi avhengige av at våre utdanningsinstitusjoner fortsatt er blant de beste i verden. Det er Tannlegeforeningens mål å bidra til det ved å sikre en god lønnsutvikling for vitenskapelig ansatte medlemmer.

Tannlegeforeningen er den organisasjonen som kan lykkes med dette fordi:

– Sekretariatet og forhandlingsutvalget i Tannlegeforeningen besitter betydelig forhandlingskompetanse.

– Lønnsutviklingen har vært god de siste årene for de stillingene i statssektoren som foreningen selv har hatt forhandlingsansvaret for.

– Tannlegeforeningen gjennom aktiv deltakelse i Akademikernes forhandlingsutvalg for statssektoren til enhver tid har og har hatt full oversikt over utviklingen i tariffområdet og bidrar til å påvirke utformingen av Akademikernes politikk i tariffområdet.

– Tannlegeforeningen har full og selvstendig forhandlingsrett for sine medlemmer på instituttnivå, fakultetsnivå og universitetsnivå, og vil bruke den.

– Tannlegeforeningen har tilsvarende forhandlingsrett lokalt i alle statlige virksomheter der vi har ett eller flere medlemmer.

– Tannlegeforeningen fra nyttår 2006 vil delta i alle samarbeidsmøter og medbestemmelsesmøter på de odontologiske fakultetene.

– Akademikerne organiserer over 10 % av alle ansatte på universitetene og vil delta i alle samarbeidsfora på universitetene på lik linje med Forskerforbundet.

– Tannlegeforeningens styrke er å kunne konsentrere oppmerksomheten om de stillingskodene og forhandlingsstedene som gjelder våre medlemmer. Et godt oppgjør for våre medlemmer koster lite fordi vi er relativt få. Det gir Tannlegeforeningen handlingsrom og gjennomslagskraft.

– Tannlegeforeningen vil arbeide aktivt for å få etablert et lokalt tillitsvalgtapparat på alle lærestedene. I Bergen har vi lenge hatt et velfungerende utvalg av tillitsvalgte med Elin Giertsen om hovedtillitsvalgt. I Oslo har vi i øyeblikket ikke egne tillitsvalgte, men Kjetil Reppen, fungerende klinikksjef på avdeling for kariologi, har påtatt seg oppgaven som kontaktperson mellom NTF og medlemmene på fakultetet. Etter hvert vil vi sørge for at det blir valgt tillitsvalgte også ved instituttet i Tromsø.

– Tannlegeforeningen tilbyr regelmessig tillitsvalgtopplæring med hovedvekt på problemstillinger som er aktuelle for tannleger.

Tannlegeforeningen har merket seg at Forskerforbundet har valgt Arne Johannesen, leder av Politiets fellesforbund, som leder av UNIO-Stat. Arne Johannesen er kjent som en profilert og dyktig fagforeningsleder for rundt 10 000 polititjenestemenn, men valget viser at UNIO-Stat får et bredt fokus i lønnsarbeidet. Der UNIO-Stat må arbeide for ulike utdanningsgruppers interesser, vil Akademikerne-Stat kunne spisse argumentasjonen, ha et entydig budskap og rendyrke interessearbeidet for alle med høyere akademisk utdannelse.

Tannlegeforeningen kan love sine medlemmer i vitenskapelige stillinger et godt og fullverdig fagforeningstilbud. Der vi ikke har egne tillitsvalgte vil forhandlingsavdelingen i sekretariatet og det sentrale forhandlingsutvalget håndtere lokale forhandlinger og henvendelser fra medlemmene. Ingen behøver å frykte at deres interesser ikke blir ivaretatt hvis de velger å fortsette medlemskapet i Tannlegeforeningen fra 2006.

Vi er et lite odontologisk miljø i Norge og er gjensidig avhengige av hverandre. Det er gjennom god oppslutning fra alle med tannlegebakgrunn, uansett arbeidstilknytning at vi kan skape de beste tilbudene og effektivt arbeide til beste for alle med odontologisk utdannelse. Ingen er tjent med at tannlegers interesser skal ivaretas av flere fagforeninger med ulike grunnsyn. Det skal heller aldri være tvil om at det er NTF som med tyngde fremmer interessene til alle med tannlegebakgrunn.

Tannlegeforeningen trenger de vitenskapelig ansatte bl.a. for å videreføre etterutdanningstilbudene til norske tannleger i det gode sporet det er kommet inn i. Også derfor er det naturlig for NTF å legge ressurser i arbeidet for våre vitenskapelig ansatte medlemmer nå.

Alle med dobbeltmedlemskap er fortsatt medlemmer av Tannlegeforeningen, mens medlemskapet i Forskerforbundet opphører fra og med januar 2006. Sannsynligvis vil også Forskerforbundet sende et kontingentvarsel i begynnelsen av 2006. Tenk derfor nøye gjennom hvilket kontingentkrav som skal betales. Ikke nøl med å ta kontakt med undertegnede på telefon eller e-post, eller med Tannlegeforeningens sekretariat på telefon 22 54 74 00, dersom det er behov for nærmere informasjon.

Vel møtt til fortsatt medlemskap i NTF og til et aktivt foreningsår i 2006. Vi står foran et spennende hovedoppgjør i Staten til våren og lokale forhandlinger til høsten. La oss møte utfordringene samlet, i én fagforening. Det gir styrke!