Dekning av utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden
Folketrygdloven har bestemmelser som åpner for at arbeidsgivere kan få dekket sine utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dersom man har ansatte med risiko for særlig stort sykefravær kan man søke trygden om refusjon for disse utgiftene. I tillegg kan mindre arbeidsgivere forsikre seg mot utbetaling av slike utgifter gjennom trygden.
Som kjent må arbeidsgiver som utgangspunkt betale sykepenger til arbeidstakere som er fraværende pga. sykdom i et tidsrom på opptil 16 dager (arbeidsgiverperioden). Etter utløpet av 16-dagersperioden overtar trygden ansvaret for utbetalingen av sykepenger til arbeidstakerne.
I visse tilfeller kan imidlertid arbeidsgiver få dekket sine utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dette gjelder dersom man har ansatte med risiko for særlig stort sykefravær. I slike situasjoner kan man søke trygden om refusjon for disse utgiftene. I tillegg kan mindre arbeidsgivere forsikre seg gjennom trygden mot utbetaling av disse utgiftene.
Søknad om dekning av sykepenger ved risiko for særlig stort sykefravær
Folketrygdloven § 8 – 20 åpner for at arbeidsgiver kan få refundert utgifter til sykepenger dersom arbeidstakeren:
a) har en langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær,
b) har en sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode,
c) er fraværende på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig.
Både arbeidstakeren og arbeidsgiveren kan fremsette søknaden. Vedlagt søknaden må det fremlegges en oversikt over alle arbeidstakerens sykefravær de to siste årene.
Vedtak om unntak fra arbeidsgiveransvar kan gjelde inntil videre eller for en tidsbegrenset periode. Blir søknaden innvilget, får avgjørelsen virkning fra den dag trygdekontoret mottok søknaden. Bare ved svangerskapsrelatert fravær vil vedtak kunne gjelde for sykefravær tilbake i tid. Dette fordi arbeidsgiver ikke alltid er kjent med at arbeidstakeren er gravid, og at sykdomsfraværet er en følge av graviditeten.
Dersom søknaden innvilges må arbeidsgiver forskuttere sykepengene og deretter fremme krav om refusjon. Sykepenger i arbeidsgiverperioden kan refunderes for opptil tre måneder forut for den måneden kravet om refusjon settes frem. Arbeidsgiver må selv beregne sykepengerefusjonen. Ved beregningen skal sykepengegrunnlaget begrenses til 6G.
Langvarig/kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær
Som utgangspunkt skal det være en spesiell diagnose som ligger til grunn for å få refusjon etter dette alternativet.
I tillegg må sykdommen medføre risiko for særlig stort sykefravær. I praksis ser man hen til sykefraværet de to siste årene. Sykefraværet anses som særlig stort dersom arbeidstakeren i denne perioden har vært fraværende:
minst 35 sykedager i året,
minst 25 sykedager i året som bare faller innenfor arbeidsgiverperioden, fordelt på minst fem fraværstilfeller.
Det er risikoen for særlig stort fravær som skal vurderes, uansett hva sykefraværet skyldes. Likevel må den altoverveiende del av sykefraværet forventes å ha sammenheng med den kroniske/langvarige sykdommen.
Dersom søknad om unntak fra arbeidsgiverperioden innvilges, ytes refusjon uavhengig av om fraværet skyldes den kroniske sykdommen eller annen sykdom, og uavhengig av om fraværet er dokumentert med legeerklæring eller egenmelding.
Sykdom som medfører risiko for gjentatte fravær i en begrenset periode
Eksempelvis kan tenkes en periode der arbeidstaker venter på operasjon eller behandling.
Svangerskapsrelatert sykefravær
Sykefraværet må være en konsekvens av svangerskapet. Fravær som klart ikke har sammenheng med svangerskapet gir ikke rett til refusjon.
Arbeidsgiveren må i søknaden gjøre rede for hvilke tiltak som er forsøkt og hvorfor tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig.
Refusjon kan kreves også for svangerskapsrelatert sykefravær som ligger opptil tre måneder forut i tid for søknaden. I slike tilfeller vil refusjon bare kunne ytes dersom det i ettertid viser seg at kvinnen av medisinske årsaker ikke kunne vært i arbeid slik at tilrettelegging eller omplassering ikke ville vært mulig.
Forsikring mot ansvar for sykepenger
Folketrygdloven § 8 – 21 og forskrift av 25. mars 1997 nr. 260 regulerer muligheten for arbeidsgivere til å forsikre seg mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden.
Forsikringsordningen gjelder for arbeidsgivere som har lønnutgifter i foregående år på høyst 40G (per i dag kr 2 427 960). Forsikringen skal omfatte alle ansatte.
Forsikringen dekker arbeidsgivers utgifter til sykepenger, feriepenger og arbeidsgiveravgift ved fravær utover tre kalenderdager i hvert tilfelle. Egenmeldingsperioden betales med andre ord ikke av trygden. Det er et vilkår for refusjon at fraværet i refusjonsperioden – dvs. fra fjerde kalenderdag – er dokumentert med legeerklæring.
Forsikringspremien fastsettes i prosent av arbeidsgiverens samlede lønnsutbetalinger i det kalenderår som utløper midt i forsikringsåret. Forsikringsåret løper fra 1. juli til 30. juni. Ved beregningen av samlede lønnsutbetalinger skal man se bort fra lønn til arbeidstakere som er unntatt fra sykepengeansvaret etter § 8 – 20 (se pkt. 2 foran) eller lønn til arbeidstakere som har 100 % uførepensjon. Premien fastsettes årlig av Rikstrygdeverket og er for tiden 1,9 %.
Arbeidsgiveren utbetaler sykepengene i arbeidsgiverperioden og får refusjon fra trygden. Krav om refusjon fremsettes på særskilte blanketter.
advokat, NTF
Nytt fra 1. januar 2006: Fradrag, ikke refusjon, for arbeidsgiveravgift. I tillegg til refusjon for sykepenger har arbeidsgiver rett til fradrag for arbeidsgiveravgift betalt av det refunderte beløpet. Praktisk gjøres dette ved at du innberetter ytelsene som avgiftspliktige, og får et fradrag i arbeidsgiveravgift når ytelsene faktisk er refundert.