Fødselspenger til selvstendig næringsdrivende tannleger

Undertegnede satt i arbeidsgruppen for privat sektor under forrige hovedstyreperiode. En av mange viktige saker vi diskuterte og var opptatt av, var betingelsene til selvstendig næringsdrivende i fødselspermisjon. Vi la frem et forslag til styret i sykehjelpsordningen om stønad i inntil 90 dager til medlemmer som er fraværende fra praksis i forbindelse med svangerskap/fødsel. Vi fikk tilbakemelding fra styret i sykehjelpsordningen om at de kunne tenke seg å foreslå en slik endring dersom stønadenble redusert til 60 dager fordi de ville begrense kostnadene. Vi syntes dette var heltgreit, og var glad for at forslaget vårt i hvert fall fikk delvis støtte fra styret. Arbeidsgruppen antok på det tidspunktet at styret da hadde behandlet saken grundig, og også sett på de økonomiske konsekvensene av et slikt forslag.

Sykehjelpsordningen tildeles midler fra folketrygden beregnet ut fra utbetalinger etter §5 – 6. Ifølge beregninger fra folketrygden vil disse midlene øke som følge av økt volum av anvendte trygdemidler til tannbehandling.

Styret i sykehjelpsordningen for tannleger hadde møte mandag 30. mai 2005 (Aleidis Løken var også tilstede på dette møtet som styremedlem). I utkast fra protokollen fra dette møtet gikk styret inn for å foreslå for årets representantskap at vedtektene skulle endres slik at: «medlemmer som er fraværende fra praksis i forbindelse med svangerskap/nedkomst har rett til stønad i inntil 60 dager.»

Jeg har full forståelse for at Engebretsen Bryn og Abildsnes Kile reagerer på representantskapets avgjørelse vedrørende dette forslaget til vedtektsendring (stønad til fravær fra praksis pga. svangerskap/fødsel). De reagerer også på Aleidis Løkens stemmegivning i denne saken, da vedtektsendringen ble lagt frem for representantskapet. Som Aleidis Løken skriver i sitt innlegg, er det helt rett at hun ikke reiser med bundet mandat til representantskapsmøtet. Men det er likevel merkelig å gå på talerstolen og advare mot kostnadene ved et forslag som hun i styret hadde vært med på å gå inn for, etter at de økonomiske konsekvensene var vurdert. I tillegg fikk hun hjelp fra medrepresentant Kjetil Reppen fra OTS til å skape forvirring om det var Sykehjelpsordningen eller NTFs gjensidige Sykeavbruddskasse det var snakk om. Dette vet vi med sikkerhet var med å avgjøre resultatet, fordi forslaget falt med bare én stemmes overvekt, og minst to av dem som stemte mot, innrømmet etterpå at de ikke hadde skjønt forskjellen. Når vi da også så at omtrent hele OTS-benken stemte mot dette forslaget, så bar det hele preg av et avtalt spill i OTS’ regi, som av en eller annen grunn ikke ønsket denne endringen. Løken sier selv at hun som styrets eneste tilstedeværende representant skulle redegjøre for hvilke prinsipielle diskusjoner og betenkeligheter styret hadde hatt i forkant av saken. Hvis arbeidsgruppen var blitt informert om betenkelighetene til styret i forkant av representantskapsmøtet, kunne vi ha vært bedre forberedt på den diskusjonen som fulgte, bl.a. kunne vi ha fremskaffet dokumentasjon på hva kostnadene ville bli. Det paradoksale i denne saken er at den andre endringen som styret i Sykehjelpsordningen gikk inn for, nemlig å inkludere alle som er 50 % sykmeldt i ordningen, ble vedtatt helt uten diskusjon, enda dette er et adskillig mer kostbart tiltak enn det som var foreslått til svangerskap/barselpermisjon. Dette advarte Aleidis Løken ikke mot.