Merverdiavgift og grensen mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende
Skattedirektoratet publiserte den 27. juni i år en forhåndsuttalelse som er av betydelig interesse for næringsdrivende tannleger. Spørsmålene som direktoratet svarer på i uttalelsen, kom angivelig fra et legesenter, men saksforholdet passer på tannlegevirksomhet og dermed er konklusjonene direkte anvendelige for tannleger.
Kort fortalt gjaldt saken et legesenter som ønsket å avvikle den ordningen de hadde med fast ansatte leger tilknyttet senteret. Isteden ville senteret leie inn leger som drev egen virksomhet i enkeltpersonforetak. Legenes honorar skulle baseres på deres inntjening.
Legesenteret ba i den forbindelse Skattedirektoratet om en bindende forhåndsuttalelse i forbindelse med to spørsmål. Det ene spørsmålet var om en innleid lege ville bli ansett som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende iht. den avtalen senteret hadde laget. Spørsmål nummer to var om den ytelsen som den selvstendig næringsdrivende legen leverte var en helsetjeneste som er unntatt merverdiavgiftsplikt.
Selvstendig næringsdrivende eller ikke?
Når det gjaldt Skattedirektoratets syn på spørsmålet om den innleide legen var selvstendig næringsdrivende eller ikke iht. den avtalen som var utarbeidet, så tok Skattedirektoratet utgangspunkt i definisjonen av selvstendig næringsdrivende i folketrygdloven og viste til de momenter man vektlegger der. Med henvisning til loven og andre rettskilder slo direktoratet fast at det mest sentrale ved vurderingen vil være for hvem sin regning og risiko arbeidet blir utført.
Legesenteret hadde oversendt Skattedirektoratet et utkast til «avtale om kjøp av legetjenester» og ba om en uttalelse for å få bekreftet at avtalen ikke utløste plikt for legesenteret til å beregne arbeidsgiveravgift av godtgjørelsen som ble utbetalt legene. Selve «avtalen om kjøp av legetjenester» inngår ikke i forhåndsuttalelsen, så den kan ikke presenteres. I uttalelsen fremgår imidlertid hvilke momenter i avtalen som Skattedirektoratet vurderte og hvordan de vektla de ulike punktene. En oppsummering gjengis nedenfor.
I avtalen fremgikk at legesenteret stilte kontorlokaler og hjelpepersonell til rådighet og at legen hadde få egne direkte utgifter. I tillegg var arbeidstid regulert. Isolert sett talte alt dette etter direktoratets syn for at for at legen ikke var selvstendig, og at avtalen mer hadde karakter av et ansettelsesforhold. I avtalen stod det videre at recallpasienter bare kunne kontaktes av legesenteret og at legen ved opphør av samarbeidet ikke kunne drive pasientbehandling innen en radius på 3 km det første året. Også disse to punktene ga etter direktoratets syn mer inntrykk av et arbeidstakerforhold enn for et samarbeid mellom likeverdige parter.
Det sentrale for å avgjøre spørsmålet måtte etter direktoratets syn være om den enkelte medarbeider hadde risikoen for egen inntjening. Til støtte for dette påpekte direktoratet at det i avtalen fremgikk at legen i alle henseender skulle opptre som selvstendig næringsdrivende og at legen var ansvarlig for at hans/hennes praksis oppfylte lovkrav. Direktoratet pekte også på at legen var fullt ut ansvarlig for resultatet av sin virksomhet overfor pasienter og andre utenforstående, samt at legen hadde egen risiko for manglende inntjening, herunder manglende betalingsevne hos pasienten. Også det faktum at legen selv hadde ansvar for å utbedre arbeidet eller gi kompensasjon ved reklamasjoner, ga legen en selvstendig stilling. Det siste momentet som ble vektlagt var at legen iht. avtalen hadde ansvar for kostnader til faglig utvikling og ansvarsforsikring og selv måtte ta risikoen ved sykefravær mv.
Skattedirektoratet kom etter en samlet vurdering til at det ikke forelå noe arbeidsgiverforhold, med andre ord at legen måtte anses som selvstendig næringsdrivende. Ved avgjørelsen vektla de særskilt legens eget ansvar for inntjening og for at praksisen drives faglig forsvarlig.
Er utleie av helsetjeneste unntatt moms?
Som nevnt var legesenterets spørsmål nummer to om den ytelsen som den selvstendig næringsdrivende legen leverer, er å anse som en helsetjeneste som er unntatt merverdiavgiftsplikt. Skattedirektoratet fastslo at tjenesten som legen leverer er momsfri iht. merverdiavgiftsloven.
Hva er forskjellen i forhold til det momsunntaket som NTF har jobbet frem?
Den vanlige måten å organisere seg på for samarbeidende tannleger har vært at en praksiseier leier ut lokale, utstyr mv. og tilgang til pasientportefølje til en assistenttannlege/leietannlege. Vederlaget fra assistenttannlegen betales i form av en gitt andel av omsetningen. Bakgrunnen for momssaken var at ligningsmyndighetene anså praksiseiers utleie som en avgiftspliktig tjeneste. Unntaket som Tannlegeforeningen har jobbet frem, gjelder den tradisjonelle situasjon der praksiseier er utleier. Unntak innebærer som kjent at praksiseiere på gitte vilkår (unntaket omfatter ikke alle) ble fritatt for å beregne merverdiavgift for sin utleie.
Den situasjonen som Skattedirektoratet nå har uttalt seg om, gjelder derimot innleie av leger, dvs. at selvstendig næringsdrivende leger leier ut seg selv og sin kompetanse og mottar et honorar for dette. Direktoratet fastslår at disse legenes omsetning av legetjenester til legesenteret ikke er omfattet av merverdiavgiftsloven.
Avsluttende kommentar
Selv om en forhåndsuttalelse alltid knytter seg til det konkrete tilfellet som direktoratet har uttalt seg om, vil likevel andre som er i en helt parallell situasjon kunne legge vurderingene til grunn. Foreningen mener uttalelsen har betydning for hvordan man må vurdere situasjonen for tannleger i tilsvarende situasjon. Dette skyldes at like tilfeller vil måtte behandles likt.
Den som ønsker å lese hele forhåndsuttalelsen kan gå inn på Tannlegeforeningens hjemmeside www.tannlegeforeningen.no der man under nyheten som ble lagt ut den 28. juni kan finne en lenke til Skattedirektoratets uttalelse.
spesialrådgiver og advokatfullmektig