Internasjonalt arbeid er viktig

Det er viktig at vårt land er representert der tannlegene treffes internasjonalt. Helt siden dannelsen av FDI – Federation Dentaire International, eller FDI World Dental Federation som er dagens betegnelse på organisasjonen som samler verdens tannleger – for 106 år siden, har NTF deltatt, og vi har tradisjoner å ivareta. NTFs tidligere generalsekretær Knut Gard er den eneste nordmann som har vært president i FDI. I dag er FDI blitt en stor organisasjon med mange oppgaver i alle deler av verden. Det er naturlig nok de store medlemsforeningene fra de største landene som dominerer debattene og som ofte bekler de viktigste vervene. Men også de mindre landene blir hørt i og av fellesskapet.

FDI er inndelt i regioner som stort sett følger verdensdelene. NTF har vært medlem i ERO, European Regional Organisation. Etter vår inntreden i EØS-samarbeidet fikk vi i imidlertid mulighet for å være assosiert medlem av DLC, Dental Liaison Committee. Som følge av mye dobbeltarbeid i de to europeiske organisasjonene, valgte NTF sammen med svenskene og finnene for tre år siden å melde seg ut av ERO til fordel for et større engasjement i DLC – nå endret til Council of European Dentists, CED. Begrunnelsen for å danne et «council» var å få en mer direkte tilknytning mellom EU- kommisjonen og tannlegeorganisasjonene i Europa. Norge er sammen med Kroatia, Island og Romania assosierte medlemmer.

I nordisk sammenheng er det et nært samarbeid på mange plan. Årlig holdes det et fellesmøte mellom politisk og administrativ ledelse i tannlegeorganisasjoner fra alle de fem landene i Norden. Både tidskriftsredaksjonene og fag/etterutdanningsnemndene har et godt samarbeid og jevnlig kontakt, og i flere år har det dessuten vært holdt årlige møter mellom representanter for offentlige ansatte tannleger i Norge, Sverige og Danmark, representert ved Tandlægernes Nye Landsforening – de såkalte NOAT-møtene (står for Nordiske Offentlig Ansatte Tannleger).

Vi samarbeider med andre ord på et bredt område. Som deltaker i FDI-sammenheng, på flere nordiske møter både på ledernivå og på en rekke NOAT-møter, er jeg ikke i tvil om at det internasjonale engasjementet er viktig og vel berettiget. Men her som i alle andre sammenhenger, avhenger gevinsten av den innsatsen vi selv legger ned. Våre danske og svenske kolleger er aktive internasjonalt og bekler flere viktige verv. I de senere år har norsk innsats vært forholdsvis beskjeden, med noen få og hederlige unntak. Eksempelvis var NTFs tidligere president, Ivar Mjør, i flere år såkalt «speaker» eller ordfører i FDIs årlige generalforsamling, mens FDIs Scientific Affairs Manager for tiden heter Asbjørn Jokstad. Det kreves imidlertid at man er villig til å legge ned svært store ressurser dersom man ønsker å engasjere seg internasjonalt. I tillegg må man mønstre motivasjon for å være med tilstrekkelig lenge, slik at man kan ha håp om over tid å bli valgt inn i de viktige posisjonene. Og det er vel her det stopper opp for mange.

Enkelte stiller seg spørrende til hva som faktisk kommer ut av dette arbeidet for NTFs del. Er internasjonalt samarbeid verdt innsatsen – så lenge vi har mer enn nok å stelle med her hjemme på berget? Med andre ord: «What’s in it for me?» Etter min mening er dette en trist holdning. Vi deltar ikke bare for å hente ut et utbytte, men minst like mye for å bidra med det vi har og kan. Det nære samarbeidet som vi har i Norden må fortsette. Det har vi nytte av i det daglige. Innenfor FDI arbeider de nordiske foreningene tett sammen for å fremme felles nordiske standpunkter i debattene. Dette er det viktig å fortsette med – også i Council for European Dentists, hvor Norge kun har observatørstatus. Enkeltvis blir vi fort altfor små når for eksempel øst- eller sydeuropeere, amerikanere eller kinesere mønstrer sine tropper. Vårt største potensial ligger i å pleie de nordiske kontaktene både for hjemmebruk og i vårt videre internasjonale engasjement.

Det er valg i Sverige i disse dager, og tannhelsespørsmål er en del av valgkampen. Danmark reduserer nå sitt antall kommuner fra 271 til 98, og siden en stor del av den offentlige tannhelsetjenesten er knyttet til kommunene, blir det meget interessant å følge med på hva som skjer i den forbindelse. Norske helsemyndigheter sitter heller ikke på sin lille øy uten å skue til hva som skjer i nabolandene. Derfor legger vi stor vekt på å dele erfaringer når vi møter foreningskolleger fra Norden. Mye tyder på at Regjeringen kommer til å legge frem en stortingsmelding om tannhelsefeltet til våren. En vesentlig del av diskusjonen kan bli knyttet til erfaringer fra nabolandene. I lys av dette er det godt å vite at vi har gode forbindelser til våre søsterorganisasjoner.

GunnarLyngstad