Kroppsspråk

Etter forelesningen er temaet emosjonelle og psykosomatiske reaksjoner demonstrert gjennom videoopptak av «ekte» kliniske situasjoner med Jorun Torper som tannlege i egen praksis og med pasient i stolen. – Vær spesielt oppmerksom på å avlese kroppsspråket: pasientene har fått sperret sin mulighet til verbal kommunikasjon når de har munnen full av instrumenter, sier hun til studentene før videosesjonen starter, og minner dem om huskeregelen ACNURS som står for «Awareness», «Concentration», «Name it», «Understand», «Respect» og «Support».

– Det gjelder å fange opp hva pasienten egentlig vil når han spør hva klokken er. Hvis du svarer med å oppgi klokkeslettet og går videre, er det en «missed empathic opportunity», forklarer hun og gir råd om hvordan man kan finne ut hva som er pasientens problem. Ofte kan løsningen være å gi ham en mulighet til kontroll, hjelp til avspenning eller andre tiltak.

De andre situasjonene som demonstreres gjennom videoene, er pasient som besvimer og pasient med sterk brekningsrefleks. Studentene lar seg engasjere, de stiller spørsmål og har kommentarer. Før de forlater auditoriet får de med seg noen siste gode råd som de skal praktisere på hverandre i treningsøkta.

Forberedelsene

Studentene skal ikke bare lære å møte pasientene med empati og kunne kommunisere med dem – de skal også beherske hygienerutiner, kunne ta opp anamnese, føre journal og kjenne til andre rutiner som gjelder på klinikken. – Jeg er spesielt glad for at SALUD, det elektroniske journalprogrammet som benyttes ved klinikken, har fått en anamnesedel som er tilpasset intervjusituasjonen slik vi underviser i atferdsfaget, sier Jorun Torper da vi får tid til en prat før studentene skal innta barneklinikken, der de skal oppholde seg resten av dagen. Hun kommer også med noen unnskyldninger om den tekniske kvaliteten på demonstrasjonsvideoene og sier: – Det dreier seg om økonomi som så mye annet. Disse videoene tok jeg opp med et gammelt amatørkamera i min egen praksis for mange år siden. Jeg kunne ønsket meg profesjonell hjelp til å produsere undervisningsfilmer, men hittil har det ikke vært mulig å skaffe penger til det.

Klar, ferdig, klinikk

Lunsjpausen er over, og studenter i klinikkantrekk er klar til dyst. Jorun Torper har nå fått hjelp av kollegene Ann Catrin Høyvik, som har deltatt i dette undervisningsopplegget i sju år, og Odd Carsten Kolsland, som er med for andre gang. Studentene blir inndelt i tre grupper med hver sin lærer og får en demonstrasjon av hvordan uniten virker, hvilke knapper som er hvor og hvor de finner instrumenter, munnbind og hansker, for nå skal de trekke i full mundur før de går i gang med rollespillet. De skal integrere kommunikasjonsferdighetene i de kliniske rutinene.

To og to studenter går sammen og skifter på å være tannlege og pasient. De skal gå gjennom de forskjellige fasene i et første besøk hos tannlegen, de skal også rollespille de tre problemstillingene fra videodemonstrasjonene med aktivering, besvimelse og brekning, og alle skal filmes. Det nytter ikke å lure seg unna.

Oppfølging og læringseffekt

Neste dag skal studentene samles og se på opptakene, delt i fire grupper med en lærer i hver. Tidende er ikke med på denne seansen, men får vite at det blir mange aha-opplevelser når studentene får se seg selv. – Det er utrolig lærerikt, og kanskje litt skummelt å se seg selv, men vi legger vekt på at kritikken skal skje i trygge omgivelser og at den er konstruktiv, slik at de kan reflektere og komme videre. Jeg tror ingen går hjem med negative følelser, sier Jorun Torper og forteller så om oppfølgingen de neste semestrene.

Etter ferdighetstreningen i 5. semester blir trådene samlet mot slutten av studiet. Det er etablert noe som kalles ODA, klinikk for odontologiske atferdsfag. Den består av et behandlingsrom med videokamera montert, og et forværelse. Her blir halve kullet filmet når de gjør et klinisk intervju med en pasient fra «Mottak», og den andre halvparten filmes når de diskuterer behandlingsplan med en av sine egne pasienter. Rent praktisk er det en sekretær tilknyttet ODA på deltid, som samler inn og holder styr på videokassettene. Etterpå blir det avholdt tretimers-seminarer i grupper der man gjennomgår og diskuterer opptakene. I tillegg blir tre studenter filmet med barnepasient, og disse opptakene blir gjennomgått i et videoseminar der også en spesialist i barnetannpleie er til stede.

Sluttkommentar

Atferdsfag kom inn i studieplanen ved fakultetet allerede i 1988 da Olav Vassend var blitt ansatt for å bygge opp dette fagområdet. Han har for øvrig også skrevet en lærebok i klinisk kommunikasjon som har vært brukt i undervisningen. Da ny studieplan ble innført i 1996 – og klinisk kommunikasjon samtidig ble satsingsområde ved Universitetet i Oslo – ble atferdsfaget gradvis utviklet til det omfanget det har i dag.

Ved evaluering av praksisstudiet (omtalt i Tidende nr. 3, 2006) er det en gjennomgående kommentar fra veilederne at studentene er flinke til å kommunisere og har god pasientkontakt. En undersøkelse foretatt av Seksjon for samfunnsodontologi blant tannleger utdannet etter gammel og ny studieordning, viste at de «nye» tannlegene følte seg mer kvalifiserte til å ta seg av pasienter med tannbehandlingsangst enn de «gamle» tannlegene. Og for egen regning, høyst uvitenskapelig, men med bakgrunn som sensor ved klinisk eksamen for 9. og 10. semesters studenter i tre år, vil jeg tilføye at det har vært morsomt å observere hvor flinke studentene er i møtet med pasienter. Det er grunn til å tro at undervisningen i atferdsfag er en viktig årsak til dette.