Odontologi 2006 – Nordisk odontologisk årbok

I bokens forord vektlegges betydningen av selvstudier i hjemmet. Hensikten med boken er å gi alle nordiske tannleger et felles utgangspunkt for slik faglig oppdatering innenfor et bredt spekter. Her er klinisk og teoretisk stoff i skjønn forening, samt faglige innspill til tannhelsepolitiske prioriteringer. Noe for enhver smak, med andre ord, i denne årvisse publikasjonen, selv om det også er kapitler man farer lettere over. Og nettopp det redaksjonelle gjør boken forholdsvis lettlest. Hvert av de 15 kapitlene har avsluttende sammenfatning som kan være et godt utgangspunkt før videre fordypning.

De første tre kapitlene tar for seg emnet periodonti, der Bjørn Klinge innledningsvis gir evidensbasert virksomhet et mer praktisk og klinisk innhold enn vi tidvis har sett andre forfattere gjøre. Her settes emner som vevsregenerasjon, antibiotika og bruk av biomateriale inn i en evidensramme, noe som leder til konklusjonen at tilleggsgevinsten til vanlig depurasjon er svakt dokumentert.

Kapittel 2 omhandler laser i periodontittbehandling. Forfatteren Kaj Stolze uttrykker seg med så sarkastiske spissformuleringer at leseren aner konklusjonene lenge før de kommer. Presentasjonen hadde fått større tyngde om forfatteren virket mindre forutinntatt.

Neste kapittel bygger på Torbjørn Jarle Breiviks doktorgrad om psyke og periodontal helse. Dette er teoretisk komplisert stoff, men et ikke desto mindre interessant forsøk på å forklare sammenhenger som enhver erfaren kliniker har ment å observere. Arne Hensten og Nils Jacobsen gir så en oversikt over bivirkninger av tannpasta. Dette er en nyttig gjennomgang av litteraturen på området. Neste tema er protetikk, nærmere bestemt rotstifter. Erfarne danske forfattere gir leseren en grei oversikt uten at det fremkommer mye nytt i 2006.

«Mikroorganismer periapikalt – finnes de?» spør forfatterne Pia Titterud Sunde, Leif Tronstad og Ingar Olsen. Temaet er bakterier og biofilm, og ajourfører leseren i forklaringsmodeller for hvordan bakterier persisterer apikalt. For det gjør de i større grad enn man tidligere trodde, og det er grunn til å tro at dette vil måtte få konsekvenser for våre terapeutiske teknikker på sikt.

I kapittel 7 gir Karin Sjøgren en oppdatering i anbefalt fluorbruk for barn og voksne, hjemme og på klinikken. Lite nytt for kolleger som daglig behandler prioriterte grupper vil jeg tro, men til nytte for tannleger som i mindre grad har oppdatert sine rutiner hva gjelder bruk av fluor i pasientbehandlingen.

Hanne Hinze gir en forholdsvis teoretisk fremstilling av sitt tema, «Troværdigheden af radiologisk cariesdiagnostik – sammenhæng mellem rigtighetsværdi og sandhedsreferance». Dette kan gi noen ideer ved tilnærmingen til utstyrsprodusentenes salgsinformasjon, men er ellers kanskje for de litt mer interesserte.

«Genetisk betingade tandutvecklingsstörninger – diagnostik och behandling» er forfattet av Birgitta Bäckman og Barbro Malmgren, og gir en nyttig oversikt, kanskje særlig for de av oss som i mindre omfang behandler barn, og som av den grunn sjelden ser tidlige tegn på tannutviklingsforstyrrelser.

I kapittel 10, «Fissurforsegling år 2006», gir Sven Poulsen, Göran Koch og Lill-Kari Wendt leseren en oppsummering av ny og eldre litteratur på området. Dette er en terapiform med såvel forsvarere som motstandere. Klinikere som behandler barnepasienter bør ha nytte av deres sammenfatning.

«Är bettskena och bettslipning fortfarande godtagbara kliniska behandlingsformer?». Spørsmålet stilles av Yrsa Le Bell, som gir en balansert fremstilling av «state of the art» innenfor et historisk omdiskutert tema. Dette bør alle praktikere lese og ta stilling til!

Neste tema er et faglig innspill til den pågående politiske debatten om tannhelsereformer i Norden. Forfatterne Rita Isaksson, Birgitte Moesgaard Henriksen og Merete Vigild spør, i det de sammenligner forholdene i de nordiske nabolandene, «Får de äldre relevant profesjonell tandvård?». Svaret ligger mellom linjene, og enhver tannlege som kjenner en politiker bør sørge for at vedkommende blir gjort kjent med dette kapittelet.

Kapittel 13 er en caserapport om diagnostikk og behandling av hypomineraliserte molarer. Forfatterne Ejnar Gaardmand og Dorthe Haubek gir oss sine tanker om hvordan plagsomme hypomineraliserte barnetenner kan behandles. Dette er kanskje det mest «synsende» kapittelet i boken, men ikke desto mindre er det et klinisk innspill, særlig til kolleger som skal hjelpe barn som plages av hypomineralisering.

Nest siste kapittel omhandler vannkvaliteten i unit-vann, et tema som har vært aktuelt i Norge blant annet i forbindelse med legionellainfeksjon. Vi har alle nytte av å lese dette selv om det ikke oppleves som «kliniske godbiter». Såvel pasienter som media kan stille spørsmål ved vår virksomhet, og da er en oppsummering som denne god å ha i bakhodet.

I siste kapittel «Självvärdering som underlag för egen kompetensutveckling» gir forfatterne Rolf Attström, Nikolaos Mattheos og Martin Schittek Janda en grei presentasjon om internettbasert læring, med henvisning til nyttige nettadresser. Internett er et læremedium som er kommet for å bli, og alle som fortsatt føler seg litt fremmede i forhold til dette kan ha nytte av det siste kapittelet.

Konklusjonen blir at «Odontologi 2006 – Nordisk odontologisk årbok» er noe ujevn i kvalitet. Den er imidlertid variert og kan med fordel anskaffes og brukes selektivt. Det skader dessuten ikke å få med noen kapitler på kjøpet som i utgangspunktet synes uinteressante. Kanskje endrer du oppfatning – etter sammendraget?